Personskildring

+Butikkeieren: 

Butikkeieren virker som en glad, men frustrert person. Han er en hjelpsom person, men har store problemer med å snakke og forstå språket. Han er normalt høy og slank. Han har blondt hår og har en skjorte med en blåfarget jakke. 

Sammendrag av hva som er i en Novelle.

Novelle:

 

Når Peter Christen Asbjørnsen samlet inn eventyr og sang, oppsøkte han fortellere. Det kan være mange fortellere i en historie eller bare en, disse kalle: Personal eller Autorial synsvinkel.

 

-       Personal Synsvinkel er når det er ”jeg” formelen som forteller. Forteller deltar i historien og er ofte hovedpersonen.

Eks:

Jeg våknet, og det var mørkt i rommet.

-       Tredjeperson er når fortelleren deltar i historien som ”han” eller ”hun”, men ikke som ”jeg”.

Eks:

Det er varmt, og Ragnhild må tisse. Hun satt seg på kne i senga si med albuende i vinduskarmen.

 

-       Autorial synsvinkel er når fortelleren står utfor historien. Fortelleren deltar aldri i historien, man går ikke innpå bevisstheten eller tankene til de forskjellige personene i historien.

Eks:

En liten mann satt ved et skrivebord borte ved bakveggen. Over han hang hodet av en tur stoppet ut av en preparant i Madrid.

-       Allvitende Forteller er når fortelleren vet om alt, om alle personer. Her kan man gå mer innpå bevisstheten og tankene til de forskjellige personene i historien, men hvis det er en episk tekst så bil fortelleren ofte flytte seg inn og ut av bevisstheten til personene i historien. En tekst med allvitende synsvinkel har derfor vekslende synskvinkler.

Eks:

- Skarre spurte ikke mer. Han hadde lyst på en røyk, men fikk ikke røyke i patruljebilen.

- Hun ville ikke gå inn i en fremmed bil, sa han tankefullt.

 

Handlingen og fortellemåter

 

 Det finnes noe som er kalt kronologi, det vil si at viktige begivenheter følger etter hverandre i tid, fortellertida trenger ikke å følge samme rekkefølgen som den virkelige handlingstida.

 

Retrospeksjon - er tilbakeblikk på viktige begivenheter som har skjedd tidligere.

Sirkelkomposisjon - er når handlingen begynner og slutter på samme tid.

Frampek - er et varsel på at noe viktig i historien kommer til å skje.

Parallellhandling - er når to handlingsrekker skjer på samme tid.

Gjentakelser - er når de viktige elementene i en historie får ekstra betydning i fortellingen. 

 

Komposisjon

           

Grunnstrukturen i en historie er enkel. I hver fortelling er det en begynnelse der man blir kjent med de forskjellige personene. En middel der handlingen begynner å bli mer spennende og konflikter oppstår og en avslutning som gir en annen løsning enn konfliktene.

 

Personskildring

 

I en fortelling er det alltid litt personskildring. Her får man vite forholde mellom dem, hvordan de utvikler seg, hvordan de ser ut til hvordan de lukter, det ytre og det indre. I noen fortellinger kan personer blir skildret utenfra og, ”Det alvorlige blikket hennes, den glatte huden, den hvite blusen”. Man får vite konkrete detaljer i personskildringen utenfra.

 

Miljøskildring

 

Miljøskildring forteller oss om hvordan et sted ser ut eller hvor omgivelsene der handlingen foregår. Uten skildring ville ikke teksten være noe kjekk å lese, skildringer setter preg på hele teksten/historien. Miljøet kan fremstå både lyst og vennlig eller tungt og tykkende. Skildringer forteller også om hvem personer er og hvilken bakgrunn de har. Skildringer kan varie stort fra tekst til tekst, noen er veldig detalierte og andre ikke.

 

Språklige virkemidler

 

En metafor er et ord eller et utrykk som i en viss sammenheng gir en fortellende tekst en mer tydelig betydning enn den opprinnelige. Vi bruker metaforer i det daglige språket uten og tenke over at vi gjør det. Forfattere bruker mye originale metaforer og sammenligninger og vanskelige utrykk som bare de vet hva betyr. Noe nytt blir tilført teksten og dermed får forfatteren leserne til å se personer, fenomener og situasjoner på forskjellige måter.

 

Stiltone – Ordvalg og setninger

 

Når forfatteren lar skriftspråket ligge nær opp til talespråket oppnår han en spesiell virkning. Ordvalget og de spesielle bøyningsformene blir satt sammen. Den kan være ironisk, høytidlig, lærd, folkelig og muntlig.

Å tolke fortellende tekster

 

Analyser plukker ut tekstene fra hverandre og forklarer hvordan innholdet og de språklige virkemidlene er med på å skape spenningen og meningen i teksten. Man kan få mange forskjellige tolkninger på en tekst, de henger sammen med ulike lesemåter:

Psykoligisk lesemåte følger med på personenes utvikling, forhold og følelsene.

Samfunnsorientert lesemåte er hvilke slags bilder teksten gir av samfunnet, f. eks maktforhold og sosiale forhold. Biografisk lesemåte er innholdet og forfatterens egent liv. Når vi skal fortelle om innhold og mening i helet bruker vi noen forskjellige begreper:

Motiv – den konkrete situasjon

Budskap – hva teksten formidler

Tema – den sentrale ideen eller det menneskelige forholdet teksten handler om