Norsk oppgaver: side 198

Nr. 1
I semiotikken eller også kalt i tegnlæra tilhører ord og bilder på en måte hvert sitt språk. Da bruker bi språk i betydningen systemer av tegn som vi benytter til å kommunisere med hverandre. Ordene kalles symboler mens bildene kalles ikoner.

Nr. 2
Symboler blir sitt som ordene i vår hverdag. Man finner ikoner og symboler overalt du går, i avisen, data, tv, internett osv. Daglig påvirkes vi av disse typene sammensatte tekster, og av og til er man med å lage dem. Ett ikon, eller også kalt bilde skal etterligne virkeligheten. Likevel kan man ha forskjellige tolkninger på et fotografi, et maleri eller en film. Forskjellige mennesker legger vekt på ulike ting i et bilde, og hvordan man opplever det. Noen ganger har det en sammenheng med hvilke erfaringer og opplevelser de vekket til live hos enkelte.

Nr. 3
Sammensatte tekster kan bli definert som når man leser en bok eller lytter til ord i muntlig tale vil man begynne å visualisere det vi leser eller hører, ved å hente bilder fra vårt indre bildearkiv.

Nr. 4
Når man skriver et dikt eller en sang så skriver man i noe som kalles forankring, det vil si at man skriver ordene som illustrasjoner. Mange av forestillingene båre, for eksempel om historiske personer og begivenheter i gammel tid, er styrt av bildene som etter hvert har blitt tatt i bruk som faste illustrasjoner.

Nr. 5
Verbaltekst og bilder avløser hverandre ved at verbalteksten innskrenker tolkningsmulighetene og peker mot den “riktige” måten å lese bildet på. Verbalteksten “forankrer” altså tolkningen av tegningen/bildet.

Nr. 6
Mediekonvergens er en utvikling, dvs at flere medier og funksjoner smelter sammen. Eks mobil, som er utstyrt både med GPS, kamera, musikk, radio osv. En faksjon er en sammenblanding av virkemidlene fra faktatekster og fiksjonstekster. Eks mange program på TV som er halvdokumentariske, der deltakerne ikke er skuespillere, men er mennesker som vanligvis tilhører den verdenen utenfor mediene.

Nr. 7
Du kan være aktiv i massemediene ved å delta i og kommentere det som skjer. I nettaviser kan du si din mening og kommentere saker. Du kan lett bli med i diskusjonsgrupper, og mange tv program inviterer seerne til å sende inn kommentarer og spørsmål via sms. Massemediene åpner for mer toveskommunikasjon.


Nr. 8
En vignette er som en slags introduksjonsfanfare med lyd og bilde. Denne hører det og assosierer den med et spesielt program. En jingle er en introduksjonsmusikk til et spesielt radioprogram.

Nr. 9
- Talen av programledere, reportere og intervjuobjekter.
- Vignetter og jingler. Vignetter er en slags introduksjonsfanfare med lyd og bilde. Vignetten hører du og kjenner igjen. Akkurat som en reklame film for dressmann eller PRIX så har de en kjent melodi som de har på vær reklame film, slik at de blir kjent igjen.
- Det brukes mye musikk i all tv og radio.
- Miljølyd eller kontentum: det er lyden som den hendelsen en reportasje er fra, og den gjør reportasjen ekte. Eksempel: hektisk trafikk i et bymiljø, kvitrende fugler i skogen eller jubel fra et idrettsstevne.
- Lydeffekter er lyder som opplagt ikke er en del av den naturlige lyden i en reportasje. Eksempler: lyden av et kassaapparat i en sak om penger eller lyde av en sverdkamp i en historisk reportasje. Dette er for å skape assosiasjoner.
- Topper: En programleder forteller hva vi skal øre i sendingen, men på en slik måte at lytteren kan følge med på hele sendningen.
- Innslag: Nyhetsinnslag, kommentarer, reportasjer, og annet.
- Introer: I en intro presenteres kjernen i saken. Den skal fange lytterens interesse og få lytteren til og fortsette å høre på.

Nr. 10
Internett er ikke et nettverk, men flere hundre tusen mindre nettverk som er knyttet sammen gjennom en felles kommunikasjonsprotokoll som gjør det mulig å utveksle informasjon på tvers av nettverkene.
World Wide Web er den engelske betegnelsen på det globale informasjonsrom som gjør tekstdokumenter, bilder, multimedia og mange andre typer informasjon tilgjengelig over Internett.

Nr. 11
Hypertekst er ordet vi bruker for å beskrive strukturen i tekstene på verdensveven. Hyper betyr ”over”, slik som i hyperaktiv og hypermoderne.

Nr. 12
Det vi mener med et bilde/fotografi ikke er nøytralt viser et utsnitt av virkeligheten, og det kan komponeres på mange måter.

Barokken 1600-1700

 

Ordet barokk betyr ”uregelmessig perle”

 

I renessansen fikk pavekirken mindre makt. Det var mennesket som var i fokus. I barokken derimot, tok kirken og kongen all makt tilbakers i sin besittelse. Barokkmennesket var mer opptatt av det hinsidige, livet etter døden. Dette er oppstandelsen til dualismen – mellom himmel og  jord. Blikket er rettet mot Gud og bort fra verden. Utfallet av dette ført til at kunst og litteratur primært hadde som formål å hylle Gud, og den verdslige fyrsten.

 

Kriger, omveltninger, pester, forfølgelser og dramatikk preget folks hverdag. Dette blir og gjenspeilet i barokkens litteratur og kunst. Barokken finner det naturlig å benytte sterk, dramatiske virkemidler og, i motsetning til renessanses ro og beherskelse, slippe følelsene og lidenskapene løs. Også i salmediktningen kan vi se barokkens kjærlighet for bevegelse og dynamikk.

 

Lars (litteratur i barokken)

 

Kunst i barokken

 

Barokkens malere og billedhuggere velger som regel religiøse motiver, men er spesielt begeistret for å avbilde de mest dramatiske øyeblikkene fra bibelhistorien.

For å fremstille dramatikk i kunsten ble det brukt lys og skygge. Det var også vanlig med detaljrikdom, overdådighet og anvendelse av kurver og buktninger for å skape bevegelse.

 

Barokkskulpturen var forskjellig fra renessansens skulpturer. I renessansen var det rolige og harmoniske skulpturer, mens i barokken var det vanlig at kontrasten mellom lys og skygge ble benyttet for å skape bevegelse. Skulpturen ble også ofte avbildet i et spenningsfylt øyeblikk.

 

 

 

Lars (litteratur)

 

 

Barokken i Norge

 

 

Norge stod ennå under dansk styre. Bøkene og språket var ennå preget av dansk tale og skrift. Norge kunne omtrent sammenlignes med et U-land fordi det meste ble flyttet til Danmark. Når jeg tenker på ”det meste ble flyttet” tenker jeg på universiteter og forlag som ble flyttet. Norge lå dermed under ”utnyttelse”. 

Barokken

 

Du skal snakka litt om arkitektur og litteratur i barokken.

 

Har glemt å ta med noen forfatter og arkitekter som eks. fint hvis du bare nevne et par. Du trenger ikke å fortelle masse om de. Bare ha de med som eksempler

 

 

Litteratur i Barokken

 

Barokklitteraturen var, som de andre kunstartene i denne epoken, ofte preget av dramatikk, kontraster og sterke følelser. Det var vanlig å benytte motsetningsfylte ord i tekstene, som sorg/glede og lykke/ulykke. Beskrivelse av dramatiske bevegelser var også et kjennetegn. Videre ble pyntelige ord, klingende rim og rytmisk variasjon ofte brukt. I noen av tekstene ble livet på jorden fremstilt som forgjengelig, i motsetning til den salige tilværelsen i himmelen.

I teksteksempelet til venstre er det anvendt kontrastrike ord som gyldne sol og kullsorte sky. Det er også beskrevet dramatiske bevegelser gjennom bruk av ord som frembryder og utskyder, og sterke følelser kommer til uttrykk. Teksten kan slik eksemplifisere barokklitteraturen.

 

 

 

Arkitektur i Barokken

 

I barokken ble det laget store, praktfulle kirkerom for å overbevise folk om pavekirkens lære. Det ble også bygget staselige byggverk til kongens ære. Disse bygningene skiller seg fra det enkle, harmoniske og beherskede preget ved kunstartene i renessansen. Kontrasten mellom lys og skygge ble brukt for å gi barokkbygningen liv, og fremheving av bevegelse og ornamentikk var vanlig.

Et eksempel på arkitekturen i barokken er Petersplassen, som ligger like foran Peterskirken i Roma. På flere måter formidles Gud som sentrum i dette byggverket. Midt på den ovale plassen står en obelisk (stein) som et symbol på Kristus. Petersplassen er omkranset av søylerekker som symboliserer kirkens åpne favn for alle mennesker, og kan sammenlignes med hvordan fyrsten i portrettet Ludvig 14. favner verden.

 

 

 

I dagens samfunn kan man finne ekstremt mange eksempler på unge mennesker som misbruker alkohol. Alkoholisme er et ord som beskriver misbruk av alkohol som fører til avhengighet og skader, og noen vil kanskje se på det som en sykdom. Det er blitt forsket på desto yngre man er når man begynner med alkohol, desto større sjangs vil man ha for å få problemer med det i ettertid. Mange unge begynner å drikke alkohol tidlig på grunn av at de enten har foreldre som misbruker alkohol, eller nære slektninger.

Jeg mener at det ikke vil hjelpe noen ting om man setter opp alkoholgrensen. Det vil alltid være unge folk som begynner å drikke alkohol, og selv om man forandrer grensen mener jeg at ungdommer vil begynne tidlig. I ungdomstiden blir man utsatt for et sterkt press og nesten alle vil falle for fristelsen å ”passe inn”  og ikke bli utelatt fra gjengen.

Undersøkelser viser at flertallet begynner å drikke før de er 18 år, og begynner i løp av ungdomsskolen. Gjennomsnittsalderen på drikkedebuten på landsbasis er mellom 14 og 15 år, men jenteantallet har øket betraktelig de siste årene. 55 % av elver i 8. trinn  har inntatt alkohol uten at det var voksne til stedet, og deretter stiger tallet til   81 % i 10 klasse.

 Jeg mener at og begynne å drikke før man er blitt 18 år kan man nesten kalles normalt, men jeg er ungdom så de eldre mener sikkert stritt motsatt. Det er mer ungdommer på 15-16 som drikker enn de som ikke gjør. Så lenge man har kontroll på hvor mye man drikker og at man ikke misbruker det så mener jeg at det ikke er noe vondt i det, men man kan også finne eksempler på der ungdommer blir aggressive og voldelige. Da kan jeg skjønne at foreldre eller besteforeldre kan bli sure og leie av alt bråket rundt der de bor. Jeg er enig i at inntak av alkohol ofte fører til slossing og mye støy, men alle har vært ungdom en gang.

Jeg mener det ikke vil hjelpe og sette alkoholgrensen opp til 22 år. Hvorfor ungdommer drikker, og hvorfor det blir mer og mer vanlig med alkohol på fester er nok vennekrets og oppveksten som har mye med å si. Det er mye som skjer rundt en person som drikker og det blir vanskelig å finner en god grunn hvorfor ungdommer begynner før de er 18 år. Det store gruppepresset vil nok alltid vinne over alkoholgrensen og det blir lettere og få tilgang til alkohol, enten hos eldre, eller ved å stjele hjemme eller i butikken.

Kilder: 

http://www.skoleforum.com/stiler/artikkel/det.aspx?id=6092

http://www.skoleforum.com/stiler/analyse/det.aspx?id=3308

http://www.bt.no/meninger/kronikk/article438837.ece

Bilde: 

http://www.abcnyheter.no/files/200926/nfi_18930_087160100_1245736643.jpg

 

 

Moskva

Moskva er en by hvor man kan finne det meste, om man er ute etter kunst, klær eller biler er denne storbyen det rette. Det første man må gjøre er å skaffe visum til landet for hvis man ikke har dette kommer du ikke inn til landet. Flyturen tok ca. 6 timer, dette var på grunn av at man må mellomlande i København. Det første som slo meg var at nesten ingen snakket engelsk, men de prøvde så godt de kunne å forklare oss hvor vi sko. I russland er det nesten bare de unge som snakker engelsk, dette er fordi de nettopp gjorde engelsk som andrespråk på skolen.

 

For å være helt ærlig må jeg innrømme at førsteinntrykket til storbyen Moskva ikke var noe spesielt imponerende. Det sies at Moskva er en av byene med mest millionærer i verden, men det er umulig og ikke legge merke til fattigdommen.

Det er ekstreme forskjeller mellom rik og fattig i byen. Synet av slitte og ubebodde hus og bygninger skapte følelsen av at Moskva kanskje det beste stedet for en turist å reise, men dette skulle endre seg. 

Når vi kjørte innover i selve Moskva forbi de fantastiske og historierike byggverkene slo det meg at stedet vi kom fra var det ytre delen av storbyen. Byggverker som den røde plass, Ivan den grusomme og Peter den sure kom på rekke og rad.

 

Hvis jeg skulle anbefalt noe på det sterkeste ville det vært å besøke den gamle bydelen Arbat, her kan man gå i gågaten Ulitsa Arbat eller gå på det kjente museumet Pushkin. Den bydelen i Russland som er mest kjent er kanskje Kitaygorod, her finner man den røde plassen som er kjent for sine mange klostre, kirker og shoppingsenteret GUM.

 

Prisnivået i Moskva er ganske likt som dem i Norge, eller dyrere. Noe som igjen gjenspeiler på at det ikke er den største turismen i Moskva. Priser på shoppingsenter, kafeer, resturanter, hoteller, taxier og annet er ganske dyrt. Det er vanskelig å finne et hotell som skal tilfredstille en norsk turists standard og pris. 

Hvis man er ute etter en tur hvor man vil se mye, lære mye eller shoppe til norsk pris er Moskva en by for deg. 

Egilsoga

a) Noen av egenskapene til Egil var at han var ekstremt hissig og stridig. Når han var 12 år var han sterkere enn vennene hans. Det virket som Egil også hadde en tendens til og komme i slåsskamper.

 

c) Setningsoppbygningen er ganske lik sagastilen. Man kan se at synsvinkelen er autoral og refererende, fortelleren står utfor historien og forteller oss om Egil. Man finner også komposisjon i teksten, framstillingen veksler mellom referat og scener. Det er også få eksempler på underdrivelse, det blir skrevet på en måte som kalles svakere språklige uttrykk enn situasjonen skulle tilsi. Teksten består ikke av så mange replikker, men det kan være på grunn av det er et kort utdrag. Man finner også noen eksempler på personskildring. Personene i teksten er en blanding av idealtyper og har sterke personlige trekk. 

Korleis lærar eg nynorsk best?

For det første synast eg at nynorsk er et ekstremt vanskeleg fag og at den einaste metoden eg kan læra det, er å lesa bøker som er skreve på nynorsk. Dette trur eg den beste måten å læra på fordi det hjelpe med å forbera ordforrådet ditt og du finnar litt meir ut om korleis du skal klara å setta samen ein tekst med nynorsk. Når du lesar bøker så klarar du på ein måte å få den nynorske stemmen inn i hodet ditt.

Noen andre måtar eg kan læra nynorsk er via å kanskje gjør grammatikk oppgåver og deretter prøva det ut i å skriva ein samanhengande tekst, men det første ein bør tenkje på er at når du først lære nynorsk er det viktig å lære det ordentlig. Det er også viktig å skjekke opp alle de orda du ikkje er 100% sikker på, viss ikkje blir det kanskje ein blanding av mange dialektar.  Ein ting som kanskje er viktig å ha når du skal læra ein ny dialekt er det å ha motivasjon til å læra. Eg har noen metodar eg lærar best, som for eksempel det  pugga reglane heilt du sovnar. Her har du noen måtar du kan bli betre til å skrive nynorsk er å pugge substantiva, slå opp meir ord når eg skal skriva stil og til slut kanskje lesa noen gamle stiler som eg har skreve før.

 

Dette er noen eksempla på korleis ein kan læra betre,  som eg trur kan hjelpa det nynorske språket mitt. 

Kildekritikk

Kildekritikk er en måte man kan finne ut om kilden du bruker er troverdig, en måte man kan finne ut om kilden er troverdig er å bruke en metode som kalles TONE. Når man skal finne ut om kilden er ren fakta må man spørre seg selv om fire ting. 

- Er kilden troverdig? 

- Er kilden nøytral? 

- Er kilden nøyaktig? 

- Finner du de svarene du trenger?

Hvis svaret man får på disse spørsmålene er et ja, kan man godt si at kilden er troverdig. En kilde mange bruker idag er www.wikipedia.no. Wikipedia er en side der alle kan gå å legge inn informasjon, så det kan godt hende at man finne ting som ikke stemmer. Når man bruker wikipedia er det viktig at man sjekker opp fakta først. 

Ett eksempel på en dårlig kilde kan være www.martinlutherking.org. Det kan godt hende at man blir lurt av det som ser ut som en troverdig link, men også her er det viktig å se litt nærmere på siden før man begynner å skrive. 

Ett eksempel på en god link kan være http://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Luther_King_jr.. På denne siden kan man se at faktaen stemmer i forhold til andre sider hvis man sjekker det opp. 

Ting jeg vil gjøre i år!

I år vil jeg gjerne jobbe litt mer på egenhånd og jobbe mindre med å analysere tekster, og heller analysere en sangtekst. Jeg ønsker også at vi kansje kan se noen filmer i løpet av året. Det kunne også være kjekt og få laget noen filmer, som den ene gangen når vil laget en reklamefilm.

Tankekart, Dramatiske tekster

Tentamen, Våren 2009

Grunnleggjande råd til deg som er fremandkulturell i Noreg

Are Kalvø er en dyktig forfatter og i teksten ”kunsten og være neger” virker det som om han prøver å få frem hvor utrolig vanskelig det kan være og komme til et nytt land. Sjangeren på denne teksten mener jeg at er et kåseri, når du leser dem merker du at det er en som på en måte forteller deg hva som skjer. Denne boken er ikke skrevet til en bestemt tidsperiode og er tatt ut av en bok som Arne Kalvø skrev på nynorsk i 2000. Teksten er utgitt i en periode hvor det var mye krig i landene rund Iraq og skal prøve og få frem at man ikke skal dømme folk etter hva de gjør eller hvilket land de er fra.

Jeg føler at Arne Kalvø prøver og nå frem til nordmenn å fortelle oss at vi ikke skal dømme folk før vi blir kjent med dem. I teksten skriver han at gamle damer med solid økonomi er utrolig redde for at en innvandrerer skal ta over nærbutikken i gaten. Jeg kan godt skjønne at noen gamle folk som kanskje har en vondt fortid i for eksempel krigen har satt dem i et vanskelig valg, valget om man skal glømme fortid å gi folk en ny start eller forsette å være redd. I teksten blir det tatt opp noe saker som forteller oss litt hvor lett det kan være å bli stemplet som en kriminell på grunn av hudfargen. I et utdrag fra teksten er det en som sier;

” Det må kunne gå an å seie det slik det er, utan å bli stempla som rasist, og det er jo ei kjensgjerning at innvandrare får gratis mercedesar og skinnjakkar når dei kjem til landet, og viser kor takknemlege dei er ved å voldta døtrene våre og sette fyr på butikkane sine for å tene seg rike på forsikringspengar. Eg seie ikkje du er slik, men alle andre er”.

Her kan man se at det er en som tydelig mener at nesten alle innvandrere er kriminelle og at de får alt gratis, men etter min mening gjør innvandrere nesten alt for å få en nye jobb.

Are Kalvø har valgt et innhold som kan virke litt rasistisk for å få frem hovedsynet. I teksten er personene som sier noe indirekte, det virker som om personen i teksten ikke tørr å si ifra. Noen eksempler der han snakker til leseren av teksten og vil på en at leseren skal gå ut med hvordan innvandrere har det, et eksempel er når han komme frem med noen regler om hvordan innvandrere burde oppføre seg. Forfatteren har bygget opp denne teksten på en måte hvor teksten begynner litt med små fakta, og deretter går han mer på hvordan en normal innvandrer burde oppføre seg og så avslutter han med Oslo Høyre har prøvd en ny metode på å få innvandrere til å søke på dem, man kan på en måte si at teksten er bygget opp med en innledning, hoveddel og avslutning.

I disse tre delene av en tekst finner man i innledningen at forfatteren vi må bli bedre å stille krav til innvandrerne og at vi må være mer offensiv og møte utfordringene i det multikulturelle samfunnet. De politiske partene mener at vi bør stille bedre og mer konkrete krav til innvandrerne for å få det rettferdig i dette samfunnet. Han mener innvandrerne ikke bare kan komme til landet vårt å ikke gjøre noe, men må komme seg ut i jobb og bidra for å forbedre samfunnet, men nok en gang kommer det et problem med hvor vanskelig det er å få jobb i Norge.

I hoveddelen finner man mange punkter der han forteller hvordan en innvandrer burde oppføre seg for å passe inn i det norske samfunnet. Noen av punktene er ikke gå sammen med fremmedkulturelle , da kan du fort bli stemplet som kriminell.
Ikke gå aleine, da kan det virke som om du skal selge dop til mindreårige.
Ikke ha sterke meninger, da kan innfødte tenke på andre fremmedkulturelle med sterke meninger (Ayatollah Khomeini, Saddam Hussein).

I avsluttingen fortekker han litt om at Oslo Høyre har prøvd å en ny metode til å få innvandrere til å stemme på dem og førte opp Khalid Mahmood på lista si for å vise at de er et vidsyn parti som gjerne fører opp folk med rare navn på listene sine.

Som sagt er teksten skrevet på nynorsk og det er ikke noe spesielt med ordvalget. Noen av setningene er byget opp med litt konkrete grunner om hvorfor innvandrere blir stemplet som kriminelle. Som i den ene regelen på hvordan en innvandrer skal være sier han at man ikke skal gå alene eller at man ikke skal gå i gjenger med fremmedkulturelle. Setningene er ikke satt opp i noen spesiell form og forfatteren bruker en del direkte språk. I denne teksten er det ikke mye ironi eller humor, jeg mener denne teksten skal vise hvordan en innvandrer har det og hvorfor en del nordmenn er skeptiske på fremmedkulturelle mennesker. I denne teksten er det bare to eksempler på ordspill og det er midt inne i teksten og helt i slutten når forfatteren skriver;

” No har vi sydd puter under armane på innvandrerne alt forlenge, vil du ha skinnjakka mi?

”Dersom du for eksempel går ut offentleg og seier at du er imot innvandrerekteskap eller HIV-testing av alle som ikkje er født i Norge, då går sjølvsagt folk ut frå at alle innvandrarar er svært dyre og svært Hiv-positive”.

I teksten kan man finne noen små overdrivelser, som at når enn går i store grupper fremmedkulturelle vil man normalt ikke bli betraktet som en kriminell før man har bevis på at de har gjort noe kriminelt, eller der han påpeker at hvis man går alene vil de innfødte ta deg for å selge narkotika til mindreårige. Man finner også to eksempler på overdrivelser når han påpeker at alle innvandrere går i skinnjakke å kjører marcedes eller at Rema 1000 snart vil bli en moskè.

Konklusjonen i denne teksten mener jeg er at selv om noen er fra et annet land skal man ikke dømme dem og hvis man mener noe negativt om dem bør man holde det tett.

Kilder:
Grunnleggjande råd til deg som er framandkulturell i noreg, kunsten å væra neger, 2000

Six Pack - Reklamefilm

Hei! Vi valgte å lage en proteinsjokolade som skulle gi mer mening i treningen. Vi kalte den Six Pack, både fordi vi solgte den i seks pakning og fordi ved hjelp av trening og sjokoladen kommer Six Pack'en snikende på.

Bildet:

På bildet har vi satt inn bilde av sjokoladen i midten, med et slags lys som strømmer ut bak sjokoladen og skaper oppmerksomhet og fokus på sjokoladen. I tillegg kan du se skyer i bakgrunnen som kan skape et slags himmelsk inntrykk.

En annen ting vi har satt i bakgrunnen er en bodybuilder, som representerer trening og styrke. Det at vi har gjort mannen litt usynlig skaper bare mer nysgjerrighet i bildet.

Teksten vi har brukt på sjokoladen er en sterk skrift som ofte brukes i militære sammenhenger og representerer derfor styrke den også.

Filmen:

I filmen har vi valgt et naturrikt miljø som viser til en naturlig sunnhet. Skuespilleren i filmen er også nøye valgt på grunn av sin muskuløse kropp og strålende sunnhet. Vi ser at etter han tar sjokoladen, får han et "treningskick" og klarer å prestere bra. Etter den harde økten ser vi at han igjen tar en bar, for å bygge opp musklene.

Scenene med den rennende sjokoladen og babyolja er lagt inn kun for humor, og for at folk skal huske den bedre. Sangen heter "Love me Sexy" og er sunget av Jackie Moon. Den sangen viser også til humor, med et snev av saklighet.

Alt i alt vil vi skape et sundt, humoristisk og treningsfylt preg rundt reklamen. Bildet vi har laget vil vi gjerne ha på busstopp, i blader og Stavanger Aftenblad. Filmen vil vi gjerne ha på tv i reklamepauser og gjerne som forfilm på kino.

Vi satser på å nå fram til mennesker med en ferdigutviklet kropp og som gjerne har utviklet en den muskler fra før. Og selvfølgelig alle som er glade i å trene, og vil ha maksimalt utbytte av treningen sin.

Språklige fremtider

Hovedsynspunkter:

Norsk språk er forandret på grunn av innflytelse av det engelske språket.

Det blir mindre og mindre norske dialekter, på grunn av innvandring fra fremmespråklige land som drar med seg ord som sakte overtar det norske språket. ”Kebabnorsk”

Forettningsliv, reklame, popkultur, kommunikasjonsteknologi er truende domener.

Filmer og musikken domineres av det engelske språk.

Sjylling, sjøkken – kj-lyden og sj-lyden

Manglende samsvar

 

 

Om hundre år:

Språket vil være veldig likt engelsk. Skolegangen vil foregå på engelsk, og alle vil være tospråklige. Det norske språket vil i veldig liten grad finnes slik som vi kjenner det i dag, muligens bare i nordlige fylker og i områder med lite sivilisjon. Om ikke engelsk ”tar over” verden blir det nok fransk eller spansk.

 

Disse tre språkene er de mest snakte språkene i verden. Kinesisk er også et stort språk, men siden det er så anderledes enn de andre vil ikke kinesisk ha en mulighet. 

Av Lars og Erik

Oppgave 7

A)

I det første avsnittet mener jeg at forfatteren har sterke meninger om Texas strenge og urettferdige rettsystem. 

I det andre avsnittet for man høre om at USA er det eneste landet som har dødstraff som tillater henrettelser av kriminelle mindreårige. Forfatteren har sterke påstander om at det skal være ulovelig med henrettelser av mindreårige kriminelle. 

I det tredje avsnittet mener jeg at forfatter har påstander om at der foregikk korrupsjon under rettsaken til Beasley.

Tankekart; Språk over grenser, språk over tid

My favourite winter activity

This picture makes me feel happy and sad, that’s because I love snowboarding but the season to an end. The picture makes me thing about all the positive things there is to about snowboarding, it’s healthy, it’s sporty and it gives you a great adrenaline kick. this picture was taken this year, in the winter vacation in Gaustablikk. The picture shows me doing a trick called “shifty melon”. The trick is really hard because you have to hold on your backside of your front foot, while rotate your body 90 degrees and back again to your normal style.

 There is nothing like gliding down the mountains feeling the powder touching your knees, and the wind blowing your face. The best thing about snowboarding is that you choose your own path. When I see this picture it reminds me of how fun the winter season is. Every summer I look forward to the winter, but when the winter comes I forget how much I really enjoy it. 

Vinterferien på Gaustablikk

Denne vinterferien skulle jeg til et fantastisk sted, kalt Gaustablikk. Jeg har vært der fem ganger før, men gledet meg like mye denne gang. Turen startet på fredag morgen, kl 09:00 og varte helt til kl 16:00, men takket være godt føre og pent vær tok det en time mindre en vanlig. 

Det vi kom frem til var et par meter snø og masse puddersnø. Vi sov på et hotell som heter Gaustablikk høyfjellshotell. Planen var å stå så mye som mulig på snowboard i løpet av de seks dagene jeg skulle være der. 

Det jeg fikk oppleve var seks fantastiske og minneverdige dager. 

FILMSTUDIEARK  MANNEN SOM ELSKET YNGVE 

MANNEN SOM ELSKET YNGVE 

REGISSØR STIAN KRISTIANSEN 

NASJONALITET NORGE 

SPRÅK NORSK 

PRODUKSJONSÅR 2008 

SPILLETID 1 T 34 MIN 

SENSUR 11 ÅR 

MANUS TORE RENBERG ETTER EGEN ROMAN 

PRODUKSJON YNGVE SÆTHER,MOTLYS 

SKUESPILLERE ROLF KRISTIAN LARSEN,IDA ELISE BROCH,ARTHUR BERNING, 

OLE CHRISTOFFER ERTVAAG 

DISTRIBUSJON SANDREW METRONOME NORGE AS 

FILMSTUDIEARK SKREVET AV PER TERJE NAALSUND 

KLASSETRINN 10.KLASSE,VIDEREGÅENDE 

FAG NORSK 

EMNER FILM,LITTERATUR,FILMATISERINGER,IDENTITET, 

UNGDOMSKULTUR 

DETTE ER ET FILMSTUDIEARK UTGITT AV FILM&KINO.FOR Å BESTILLE 

BILLETTER TIL FILMEN TA KONTAKT MED DIN NÆRMESTE KINO

MANNEN SOM ELSKETYNGVE 

Både film og roman handler om syttenårige Jarle 

Klepp fra Stavanger. Handlingen foregår i 1989/90. 

Sammen med bestevennen Helge diskuterer Jarle poli- 

tikk og spiller i band. Han er sammen med Katrine, 

men en dag begynner en ny gutt på skolen, som han 

blir fascinert av. Yngve, som han heter, er Jarles rake 

motsetning. Han spiller tennis og har ingen sterke 

interesser. Jarle forsøker i skjul å bli kjent med Yngve, 

men dobbeltspillet, der han forsøker å beholde venn- 

skapet med Helge og kjæresteforholdet til Katrine 

samtidig som han tenker på Yngve hele tiden, fører 

ham opp i trøbbel. Han kjenner ikke seg selv godt nok 

til å vite hva han vil, og det fører til at han svikter dem 

alle. 

Dette filmstudiearket gir en liten innføring i forskjellen 

mellom romanen og filmen, og presenterer noen opp- 

gaver om forholdet mellom film og litteratur og noen 

oppgaver om identitet og ungdomskultur. 

SAMMENLIKNING LITTERATUR OG FILM 

Forfatteren Tore Renberg har selv skrevet manuset til 

filmen, og filmen er blitt ganske forskjellig fra roma- 

nen. Hovedtråden i romanen er beholdt, men nesten 

alle scener i filmen er nye eller noe annerledes enn i 

romanen. De viktigste endringene er at bandet til Jarle 

og musikksmak er mer sentralt i filmen, og at Yngve 

fremstår som mer selvstendig og aktiv enn i boka.   Det 

er sannsynligvis ganske enkle grunner til dette, som 

har med forskjeller mellom film og litteratur som 

medier å gjøre. Lydsporet spiller en stor rolle på film, 

og film kan la oss lytte til både musikken fiksjonsper- 

soner selv spiller og til musikken de hører på. 

I boka er musikkopplevelsen skildret slik:  "Det var 

pop-musikk. Nedstrippa, akustiske gitarer, piano, 

kontrabass, mye bra koring. Fint nok. (...) Jeg flippa til 

sang to. Roligere enn den første. Nesten litt jazza i kan- 

tene, helt på siden av hva jeg pleide å like." (Om Tre 

små kineseres musikk, side 184.)  

Ellers består musikkopplevelsen i boka av name-drop- 

ping, som når Jarle og Helge blir kjent med hverandre: 

"Kan høre på "Psychocandy" i timesvis," sa Helge. 

Jeg hosta igjen. Helge viste meg medlidenhet. 

"Nettopp begynt?” 

Jeg nikket. "Jo." 

"Hva med Smiths?" sa han. 

"Holder en knapp på "The Queen is dead."" 

"'Meat is murder' for meg," sa Helge.  osv. (Side 139)  

I filmen spilles musikken på lydsporet, både for å vise 

hva de hører på, og av og til for å etablere en stemning. 

Som filmregissøren sier: "Musikk er et av de sterkeste 

elementene for framdrift i film. Valget av hvilken låt, 

hvorfor, når og hvor lenge den skal vare har vi brukt 

utrolig mye tid på." (Se intervju på "Blått lerret"; 

http://www.blaattlerret.no) 

Grunnen til at forholdet til Yngve tar mer plass i boka, 

er at litteratur kan gjengi tanker og følelser - indre 

monolog - på en måte som film ikke kan. Film kan i 

en viss grad gjengi det ved å legge det på lydsporet 

som "voice over" (fortellerstemme), men det har film- 

skaperne helt unngått i denne adapsjonen. 

Boka er skrevet som et tilbakeblikk (13 år etter) med 

utgangspunkt i følgende spørsmål:  "Av alle tingene 

jeg aldri gjorde mens jeg hadde muligheten, er det 

dette som plager meg mest. Munnen til Yngve. Hvor- 

for kysset jeg ham ikke?" (s. 17) I boka trenger ikke 

objektet for tankene å være veldig tydelig som egen 

karakter. Det er hva fortelleren gjør ut av ham i fanta- 

sien sin, og hvordan opplevelsen av Yngve påvirker alt 

han gjør og tenker, som blir viktig. Selv når Yngve er 

fraværende fra situasjonene, kan fortelleren gjøre ham 

nærværende, som når forelskelsen i Yngve påvirker 

intensiteten i forholdet til Katrine:  "Jeg elsket henne 

den natten. Det er sant. Jeg elsket henne den natten, 

med kraft fra Yngve." (s. 79) 

FILMSTUDIEARK  MANNEN SOM ELSKET YNGVE 

I filmen må Yngve fremstå som sterkere, mer aktiv og 

interessant, fordi han både skal stå på egne ben, som 

en selvstendig karakter i filmen, og fordi han må virke 

attraktiv på Jarle (og publikum). F.eks. har han plutse- 

lig interesse for musikk, men for en type musikk som 

kameraten til Jarle, Helge, misliker sterkt: syntheziser- 

musikk. Produsenten for filmen sier om det at:  "I opp- 

taksfasen av filmen oppdaget vi at Yngves karakter ble 

alt for svak ... For at det skal være litt troverdig at Jarle 

vakler mellom Katrine og Yngve, så går det ikke at han 

sitter og lytter til Duran Duran... Det var mer farlig for 

Jarle, om han likte synthesizer-musikk." 

(http://www.blaattlerret.no) Påtakelig er det også at 

Yngve tar mye initiativ i forholdet til Jarle i filmen, 

mens han er passiv gjennom hele romanen.  

OPPGAVER 

1) Hva synes dere ellers er tydelige forskjeller på 

romanen og filmen Mannen som elsket Yngve? 

2) Sammenlign åpningen og avslutningen av hen- 

holdsvis roman og film. Hva vil dere si er forskjellen 

på dem?  

3)I filmen spiller opptakskassetten til Jarle med hans 

egen sang "Jeg var fortapt..." en stor rolle. I romanen 

fins den ikke. Hvilken rolle spiller den for framdriften 

(dramaturgien) i filmen? 

4)Skriv et essay om forskjellene på film som medium 

og litteratur med utgangspunkt i opplevelsen av filmen 

og romanen. 

IDENTITETOG UNGDOM 

I både bok og film spiller smak og interesser en stor 

rolle i å fortelle hvem personene er - og vil være. Kul- 

turen vi omgir oss med spiller en dobbel rolle: Vi utfor- 

sker oss selv når vi utsetter oss for og fordyper oss i 

bøker, filmer, musikk o.l. Men samtidig sender vi også 

ut signaler til omgivelsene om hvem vi vil oppfattes 

som. 

I romanen forteller Jarle: "Det jeg liker er folk som 

gjør det andre ikke gjør. Sier noen ja, kan du banne på 

at Jarle Klepp sier nei. Liker alt for mange en ny plate, 

for eksempel av R.E.M., de Lillos eller The Cure, så 

vær du sikker på at Jarle Klepp synes bandet var bedre 

før; nei, de har mista det. De som går mot folkeme- 

ningen, de kan jeg like. De som gjør det andre ikke 

gjør." (s. 14) 

Det er et sentralt tema i begge versjonene av Mannen 

som elsket Yngveom Jarle vet hvem han er og hva han 

vil. "Jeg har gjennomskua deg, Jarle, noe så  jævlig har 

jeg gjennomskua deg, du er bunnfalsk (...)" sier 

Katrine til Jarle da hun gjør det slutt med ham (s. 343). 

Og Helge tar farvel med Jarle med denne diskusjonen: 

-Tror du jeg er redd, deg Helge. Vet du hva du er? Du 

har faen ikke en eneste original tanke, vet du det? Du 

har bare kopiert foreldrene dine, du er bare en jævla 

patetisk kopi, vet du det? - Satan - og hva er du, da! 

Kopi! Du er jo faen en kopi av meg. Herregud! (s. 357) 

I en periode av livet vårt, i tenårene, er vi mye mer 

opptatte av ungdomskulturen rundt oss enn av hva for- 

eldrene våre mener om oss eller hva skolen krever. 

Livet foregår ute blant venner. Det er der vi forsøker å 

bli til noen. Dette blir tydelig i Mannen som elsket 

Yngveogså. Familien er oppløst, faren er et dårlig for- 

bilde og Jarle stiller ikke opp for moren når hun trenger 

FILMSTUDIEARK  MANNEN SOM ELSKET YNGVE 

ham. Det som foregår på skolen er ikke relevant og 

vises knapt i filmen (i begynnelsen stikker Helge og 

Jarle fra en klasseekskursjon). Mye viktigere er frim- 

inuttene som arena, der Jarle, Helge og Katrine plan- 

legger livet sitt og snakker om verdiene sine. 

Til tross for betydningen kultur har for meningene 

våre, er det ofte slik at vi følger i fotsporene til forel- 

drene våre når vi velger utdanning og yrke. I alle fall er 

det større sjanse for at man selv tar lang utdannelse 

dersom foreldrene har tatt det. Og likeledes viser tester 

at skolen i liten grad klarer å utjevne sosiale forskjeller 

(som stammer fra familieforholdene) blant elevene.  

.

Mannen Som Elsket Yngve

Romananalyse: Mannen som elsket Yngve, av Tore Renberg

Hovedperson: Jarle Klepp

 

Jarle Klepp er en gutt på 17 år. Han er midt i sine ungdomsår og er vel litt forvirret og usikker selv om han utgir seg for det motsatte. Han tror han vet alt, har den kuleste stilen, og de andre er bare etter diltere som ikke har sine egne meninger. Men så dukker Yngve opp og Jarle forandres.

 

Jarles prosjekt er å komme nærmere Yngve. Helst kysse han. Han ønsker dette fordi han har følelser for han. hele tiden er det Yngve som er i tankene hans, og alt han gjør dreier seg om han, være som han, kle seg som han, og snakke som han. prosjektet handler om kjærlighet, men også et dilemma.

 

Han har det jo så bra, sammen med Kathrine, kjæresten hans, og man kan ikke bare gå bort å kysse en av samme kjønn uten videre. Det er som en uskreven regel. Slik gjør man bare ikke. Så han må velge mellom Yngve og Kathrine, men hvordan kan han vite hva Yngve føler?

 

Jarle blir satt i et dilemma når han må velge mellom bandet, Jarle og moren. Han skulle egentlig øve med bandet, men har mer lyst til å spille tennis med Yngve, mens moren hans vil ha han hjemme. På dette punktet må han velge hvem han setter høyest. Det ender med at han drar å spiller tennis med Yngve, og må dermed lyve til de andre. Han vil jo ikke bli sett på som homofil heller.

 

Jarles prosjekt er jo å komme nærmere Yngve, men hvordan skal han klare det? Og hva vil Yngve? Ser han på Jarle bare som en god venn? Etter å ha innrømmet for Yngve i en temmelig beruset tilstand at han er forelsket i han, sier Yngve at det er gjensidig, men Jarle driter han ut og ser ikke mer til han før han kommer i 30-åra. Først da kysser han Yngve, så prosjektet hans ble gjennomført, men kanskje ikke på den måten han hadde håpet og trodd.

 

Vi ser jo tydelig at Jarle er inntrisert i Yngve på en litt annerledes måte, men samtidig ser vi også at han nekter for dette til seg selv. Han vil ikke være forelsket i Yngve, så han er på en måte en motstander av sitt eget prosjekt. Det er også andre en han selv som er med på å hindre dette. Hans beste venn er den største motstanderen som ikke liker Yngve i det hele tatt, fordi han er for streit. Jarles nye stil liker han heller ikke, en Jarle som vil være som Yngve, streit. Kathrine er ikke så kritisk til prosjektet. Hun liker faktisk Yngve, men synes kanskje han går litt over streken når han klipper håret, og blir mer normal. det er først når hun finner ut at Jarle har løyet for alle andre for å spille tennis med Yngve at hun blir en motstander. Hans eneste hjelper er han selv, selv om moren er begeistret for dne nye stilen. Det er Jarle mot røkkla, Jarle mot kjærligheten.

 

Hovedvekta i denne romanen ligger etter min tolkning på samfunnsmessige forhold. Jarle kan ikke bare gå bort å kysse Yngve, det er ikke akseptert. Det at han forandrer litt stil skaper nok oppmerksomhet for seg selv. Det er mange uskrevene regler i samfunnet man må holde seg til, og i denne romanen får vi et innblikk i noen av dem

 

Jarle blir jo dratt mellom to ”punkter”. Drømmen om Yngve og han, og det å være kule Jarle, som han trives med. Dette har jo helt klart noe med samfunnet å gjøre. Vi forventer at folk skal gjøre forskjellige ting i forskjellige handlinger, hvis noen ikke gjør dette kan det bli oppstyr. Samfunnet preger tankene og det psykologiske.

 

Det er helt klart spenning knyttet til prosjektet. Kommer han noen gang til å kysse Jarle, og vil Kathrine og Helge oppdage hans hemmelige beundring av Yngve? Om det er et bestemt vendepunkt hvor det er klart hvilken veg det bærer vil jeg ikke sid et er. Ikke engang på slutten vet vi hvor det bærer, men vi får vite at han til slutt kysset Yngve, det som han har tenkt så mye på.

 

Vi blir godt kjent med de ulike personene. Jarle forteller oss om hvordan personene rundt han er, hvordan de møttes osv. Vi trekker våre egne beslutninger på grunnlag av hav de sier og hva de gjør. Hovedpersonen, Jarle, blir vi kjent med ved at vi kan lese tankene hans, og følge med på hva han gjør.

Kilde: 

http://www.daria.no/skole/?tekst=3593

Kommentarer til Byterminalen:

Scene 1:

For meg høres det ut som om det er en stresset mann som  kommer springende ut av bussen og er for seint til noe. Fol

k på terminalen snakker om en som har gått amok på bussen og om et barn som var forlatt.

Scene 2:

Jeg får en følelse av at Marianne jobber i kiosken, at Welat er på en måte en ”altmuligmann” og at Cecilie er en narkoman.

 

Scene 3:

Her kommer det en som hette Liv som har med seg blomster, hunskal hente en som kommer fra Bergen. Cecilie spør Liv om penger til kaffe og står å diskuterer med liv om glede.

 

Scene 4:

Det virker som om denne byterminalen ikke er en fin plass. Andreas skal ta bussen til Aksdal, det virker på en måte som om Gro er datteren til Andreas. Hun treffer Liv som venter på en hun er glad i, som kommer fra Bergen.

 

Scene 5:

I scene 5 virker det som om det handler om å støtte de som ikke klarer å stå på egne ben.

 

Scene 6:

Denne scenen er preget av personer som lever p

å tro og håp. Disse menneskene tror at livet bare er et spill.

 

Scene 7:

I denne scenen virker det som om ungdommene skal forestille som fremtidens håp.

Scene 8:

Denne scenen er ganske spesiell. Det handler om pappa Kjell som prøver å få hjem datteren Cecilie.

 

Scene 9:

Denne scenen er ganske trist. Det handler om ei jente som venter på kjæresten som har dumpet henne.

 

Scene 10:

I denne scenen er det den gamle garde som skal opptre i folkets hus. Ganske kjedelig scene.

 

Scene 11:

Mange tanker om hvordan det er å stå på en scene. En scene med lite  mening i min mening.

 

Scene 12:

Ungdommene synger om landets fremtid, deres fremtid. Virker som en scene med ganske mye ”gass” i.

 

Scene 13:

Welat snakker om sine forventinger til

 dette landet når ha

n flyktet fra sitt barndomshjem. Han trodde han kom til et fredelig land, men det var det ikke. Kan virke som om Welat er forelsket i Marianne.

 

Scene 14:

I denne scenen er det veldige mye som skjer. Welat forsetter å snakke om at han har kommet til feil land. Cecilie setter inn et skudda, eller også kalt sprøytestikk og begynner å tro at hun kanskje har kommet til feil planet. Gro lurer på hva som skjer og Andreas forteller. I slutten av denne scenen faller Cecilie sammen og ambulansen 

kommer stormene til stedet.

 

Scene 15:

Denne scenen virker som den mest triste i hele teateret. Cecilie døde og nå står alle i byterminalen og snakker om alle tingene de skulle ha gjort, men ikke fikk tid til.

Tankekart: