torsdag 15. januar 2009

Kommentarer til Byterminalen:

Scene 1:

For meg høres det ut som om det er en stresset mann som  kommer springende ut av bussen og er for seint til noe. Fol

k på terminalen snakker om en som har gått amok på bussen og om et barn som var forlatt.


Scene 2:

Jeg får en følelse av at Marianne jobber i kiosken, at Welat er på en måte en ”altmuligmann” og at Cecilie er en narkoman.

 

Scene 3:

Her kommer det en som hette Liv som har med seg blomster, hunskal hente en som kommer fra Bergen. Cecilie spør Liv om penger til kaffe og står å diskuterer med liv om glede.

 

Scene 4:

Det virker som om denne byterminalen ikke er en fin plass. Andreas skal ta bussen til Aksdal, det virker på en måte som om Gro er datteren til Andreas. Hun treffer Liv som venter på en hun er glad i, som kommer fra Bergen.

 

Scene 5:

I scene 5 virker det som om det handler om å støtte de som ikke klarer å stå på egne ben.

 

Scene 6:

Denne scenen er preget av personer som lever p

å tro og håp. Disse menneskene tror at livet bare er et spill.

 

Scene 7:

I denne scenen virker det som om ungdommene skal forestille som fremtidens håp.


Scene 8:

Denne scenen er ganske spesiell. Det handler om pappa Kjell som prøver å få hjem datteren Cecilie.

 

Scene 9:

Denne scenen er ganske trist. Det handler om ei jente som venter på kjæresten som har dumpet henne.

 

Scene 10:

I denne scenen er det den gamle garde som skal opptre i folkets hus. Ganske kjedelig scene.

 

Scene 11:

Mange tanker om hvordan det er å stå på en scene. En scene med lite  mening i min mening.

 

Scene 12:

Ungdommene synger om landets fremtid, deres fremtid. Virker som en scene med ganske mye ”gass” i.

 

Scene 13:

Welat snakker om sine forventinger til

 dette landet når ha

n flyktet fra sitt barndomshjem. Han trodde han kom til et fredelig land, men det var det ikke. Kan virke som om Welat er forelsket i Marianne.

 

Scene 14:

I denne scenen er det veldige mye som skjer. Welat forsetter å snakke om at han har kommet til feil land. Cecilie setter inn et skudda, eller også kalt sprøytestikk og begynner å tro at hun kanskje har kommet til feil planet. Gro lurer på hva som skjer og Andreas forteller. I slutten av denne scenen faller Cecilie sammen og ambulansen 

kommer stormene til stedet.

 

Scene 15:

Denne scenen virker som den mest triste i hele teateret. Cecilie døde og nå står alle i byterminalen og snakker om alle tingene de skulle ha gjort, men ikke fikk tid til.

Tankekart: