tirsdag 2. juni 2009
Tentamen, Våren 2009
Grunnleggjande råd til deg som er fremandkulturell i Noreg
Are Kalvø er en dyktig forfatter og i teksten ”kunsten og være neger” virker det som om han prøver å få frem hvor utrolig vanskelig det kan være og komme til et nytt land. Sjangeren på denne teksten mener jeg at er et kåseri, når du leser dem merker du at det er en som på en måte forteller deg hva som skjer. Denne boken er ikke skrevet til en bestemt tidsperiode og er tatt ut av en bok som Arne Kalvø skrev på nynorsk i 2000. Teksten er utgitt i en periode hvor det var mye krig i landene rund Iraq og skal prøve og få frem at man ikke skal dømme folk etter hva de gjør eller hvilket land de er fra.
Jeg føler at Arne Kalvø prøver og nå frem til nordmenn å fortelle oss at vi ikke skal dømme folk før vi blir kjent med dem. I teksten skriver han at gamle damer med solid økonomi er utrolig redde for at en innvandrerer skal ta over nærbutikken i gaten. Jeg kan godt skjønne at noen gamle folk som kanskje har en vondt fortid i for eksempel krigen har satt dem i et vanskelig valg, valget om man skal glømme fortid å gi folk en ny start eller forsette å være redd. I teksten blir det tatt opp noe saker som forteller oss litt hvor lett det kan være å bli stemplet som en kriminell på grunn av hudfargen. I et utdrag fra teksten er det en som sier;
” Det må kunne gå an å seie det slik det er, utan å bli stempla som rasist, og det er jo ei kjensgjerning at innvandrare får gratis mercedesar og skinnjakkar når dei kjem til landet, og viser kor takknemlege dei er ved å voldta døtrene våre og sette fyr på butikkane sine for å tene seg rike på forsikringspengar. Eg seie ikkje du er slik, men alle andre er”.
Her kan man se at det er en som tydelig mener at nesten alle innvandrere er kriminelle og at de får alt gratis, men etter min mening gjør innvandrere nesten alt for å få en nye jobb.
Are Kalvø har valgt et innhold som kan virke litt rasistisk for å få frem hovedsynet. I teksten er personene som sier noe indirekte, det virker som om personen i teksten ikke tørr å si ifra. Noen eksempler der han snakker til leseren av teksten og vil på en at leseren skal gå ut med hvordan innvandrere har det, et eksempel er når han komme frem med noen regler om hvordan innvandrere burde oppføre seg. Forfatteren har bygget opp denne teksten på en måte hvor teksten begynner litt med små fakta, og deretter går han mer på hvordan en normal innvandrer burde oppføre seg og så avslutter han med Oslo Høyre har prøvd en ny metode på å få innvandrere til å søke på dem, man kan på en måte si at teksten er bygget opp med en innledning, hoveddel og avslutning.
I disse tre delene av en tekst finner man i innledningen at forfatteren vi må bli bedre å stille krav til innvandrerne og at vi må være mer offensiv og møte utfordringene i det multikulturelle samfunnet. De politiske partene mener at vi bør stille bedre og mer konkrete krav til innvandrerne for å få det rettferdig i dette samfunnet. Han mener innvandrerne ikke bare kan komme til landet vårt å ikke gjøre noe, men må komme seg ut i jobb og bidra for å forbedre samfunnet, men nok en gang kommer det et problem med hvor vanskelig det er å få jobb i Norge.
I hoveddelen finner man mange punkter der han forteller hvordan en innvandrer burde oppføre seg for å passe inn i det norske samfunnet. Noen av punktene er ikke gå sammen med fremmedkulturelle , da kan du fort bli stemplet som kriminell.
Ikke gå aleine, da kan det virke som om du skal selge dop til mindreårige.
Ikke ha sterke meninger, da kan innfødte tenke på andre fremmedkulturelle med sterke meninger (Ayatollah Khomeini, Saddam Hussein).
I avsluttingen fortekker han litt om at Oslo Høyre har prøvd å en ny metode til å få innvandrere til å stemme på dem og førte opp Khalid Mahmood på lista si for å vise at de er et vidsyn parti som gjerne fører opp folk med rare navn på listene sine.
Som sagt er teksten skrevet på nynorsk og det er ikke noe spesielt med ordvalget. Noen av setningene er byget opp med litt konkrete grunner om hvorfor innvandrere blir stemplet som kriminelle. Som i den ene regelen på hvordan en innvandrer skal være sier han at man ikke skal gå alene eller at man ikke skal gå i gjenger med fremmedkulturelle. Setningene er ikke satt opp i noen spesiell form og forfatteren bruker en del direkte språk. I denne teksten er det ikke mye ironi eller humor, jeg mener denne teksten skal vise hvordan en innvandrer har det og hvorfor en del nordmenn er skeptiske på fremmedkulturelle mennesker. I denne teksten er det bare to eksempler på ordspill og det er midt inne i teksten og helt i slutten når forfatteren skriver;
” No har vi sydd puter under armane på innvandrerne alt forlenge, vil du ha skinnjakka mi?
”Dersom du for eksempel går ut offentleg og seier at du er imot innvandrerekteskap eller HIV-testing av alle som ikkje er født i Norge, då går sjølvsagt folk ut frå at alle innvandrarar er svært dyre og svært Hiv-positive”.
I teksten kan man finne noen små overdrivelser, som at når enn går i store grupper fremmedkulturelle vil man normalt ikke bli betraktet som en kriminell før man har bevis på at de har gjort noe kriminelt, eller der han påpeker at hvis man går alene vil de innfødte ta deg for å selge narkotika til mindreårige. Man finner også to eksempler på overdrivelser når han påpeker at alle innvandrere går i skinnjakke å kjører marcedes eller at Rema 1000 snart vil bli en moskè.
Konklusjonen i denne teksten mener jeg er at selv om noen er fra et annet land skal man ikke dømme dem og hvis man mener noe negativt om dem bør man holde det tett.
Kilder:
Grunnleggjande råd til deg som er framandkulturell i noreg, kunsten å væra neger, 2000
Are Kalvø er en dyktig forfatter og i teksten ”kunsten og være neger” virker det som om han prøver å få frem hvor utrolig vanskelig det kan være og komme til et nytt land. Sjangeren på denne teksten mener jeg at er et kåseri, når du leser dem merker du at det er en som på en måte forteller deg hva som skjer. Denne boken er ikke skrevet til en bestemt tidsperiode og er tatt ut av en bok som Arne Kalvø skrev på nynorsk i 2000. Teksten er utgitt i en periode hvor det var mye krig i landene rund Iraq og skal prøve og få frem at man ikke skal dømme folk etter hva de gjør eller hvilket land de er fra.
Jeg føler at Arne Kalvø prøver og nå frem til nordmenn å fortelle oss at vi ikke skal dømme folk før vi blir kjent med dem. I teksten skriver han at gamle damer med solid økonomi er utrolig redde for at en innvandrerer skal ta over nærbutikken i gaten. Jeg kan godt skjønne at noen gamle folk som kanskje har en vondt fortid i for eksempel krigen har satt dem i et vanskelig valg, valget om man skal glømme fortid å gi folk en ny start eller forsette å være redd. I teksten blir det tatt opp noe saker som forteller oss litt hvor lett det kan være å bli stemplet som en kriminell på grunn av hudfargen. I et utdrag fra teksten er det en som sier;
” Det må kunne gå an å seie det slik det er, utan å bli stempla som rasist, og det er jo ei kjensgjerning at innvandrare får gratis mercedesar og skinnjakkar når dei kjem til landet, og viser kor takknemlege dei er ved å voldta døtrene våre og sette fyr på butikkane sine for å tene seg rike på forsikringspengar. Eg seie ikkje du er slik, men alle andre er”.
Her kan man se at det er en som tydelig mener at nesten alle innvandrere er kriminelle og at de får alt gratis, men etter min mening gjør innvandrere nesten alt for å få en nye jobb.
Are Kalvø har valgt et innhold som kan virke litt rasistisk for å få frem hovedsynet. I teksten er personene som sier noe indirekte, det virker som om personen i teksten ikke tørr å si ifra. Noen eksempler der han snakker til leseren av teksten og vil på en at leseren skal gå ut med hvordan innvandrere har det, et eksempel er når han komme frem med noen regler om hvordan innvandrere burde oppføre seg. Forfatteren har bygget opp denne teksten på en måte hvor teksten begynner litt med små fakta, og deretter går han mer på hvordan en normal innvandrer burde oppføre seg og så avslutter han med Oslo Høyre har prøvd en ny metode på å få innvandrere til å søke på dem, man kan på en måte si at teksten er bygget opp med en innledning, hoveddel og avslutning.
I disse tre delene av en tekst finner man i innledningen at forfatteren vi må bli bedre å stille krav til innvandrerne og at vi må være mer offensiv og møte utfordringene i det multikulturelle samfunnet. De politiske partene mener at vi bør stille bedre og mer konkrete krav til innvandrerne for å få det rettferdig i dette samfunnet. Han mener innvandrerne ikke bare kan komme til landet vårt å ikke gjøre noe, men må komme seg ut i jobb og bidra for å forbedre samfunnet, men nok en gang kommer det et problem med hvor vanskelig det er å få jobb i Norge.
I hoveddelen finner man mange punkter der han forteller hvordan en innvandrer burde oppføre seg for å passe inn i det norske samfunnet. Noen av punktene er ikke gå sammen med fremmedkulturelle , da kan du fort bli stemplet som kriminell.
Ikke gå aleine, da kan det virke som om du skal selge dop til mindreårige.
Ikke ha sterke meninger, da kan innfødte tenke på andre fremmedkulturelle med sterke meninger (Ayatollah Khomeini, Saddam Hussein).
I avsluttingen fortekker han litt om at Oslo Høyre har prøvd å en ny metode til å få innvandrere til å stemme på dem og førte opp Khalid Mahmood på lista si for å vise at de er et vidsyn parti som gjerne fører opp folk med rare navn på listene sine.
Som sagt er teksten skrevet på nynorsk og det er ikke noe spesielt med ordvalget. Noen av setningene er byget opp med litt konkrete grunner om hvorfor innvandrere blir stemplet som kriminelle. Som i den ene regelen på hvordan en innvandrer skal være sier han at man ikke skal gå alene eller at man ikke skal gå i gjenger med fremmedkulturelle. Setningene er ikke satt opp i noen spesiell form og forfatteren bruker en del direkte språk. I denne teksten er det ikke mye ironi eller humor, jeg mener denne teksten skal vise hvordan en innvandrer har det og hvorfor en del nordmenn er skeptiske på fremmedkulturelle mennesker. I denne teksten er det bare to eksempler på ordspill og det er midt inne i teksten og helt i slutten når forfatteren skriver;
” No har vi sydd puter under armane på innvandrerne alt forlenge, vil du ha skinnjakka mi?
”Dersom du for eksempel går ut offentleg og seier at du er imot innvandrerekteskap eller HIV-testing av alle som ikkje er født i Norge, då går sjølvsagt folk ut frå at alle innvandrarar er svært dyre og svært Hiv-positive”.
I teksten kan man finne noen små overdrivelser, som at når enn går i store grupper fremmedkulturelle vil man normalt ikke bli betraktet som en kriminell før man har bevis på at de har gjort noe kriminelt, eller der han påpeker at hvis man går alene vil de innfødte ta deg for å selge narkotika til mindreårige. Man finner også to eksempler på overdrivelser når han påpeker at alle innvandrere går i skinnjakke å kjører marcedes eller at Rema 1000 snart vil bli en moskè.
Konklusjonen i denne teksten mener jeg er at selv om noen er fra et annet land skal man ikke dømme dem og hvis man mener noe negativt om dem bør man holde det tett.
Kilder:
Grunnleggjande råd til deg som er framandkulturell i noreg, kunsten å væra neger, 2000
Abonner på:
Innlegg (Atom)