Stavanger Domkirke

Domkirka i Stavanger ble bygget i første del av 1100-tallet og er den eldste kirkebygget vi har i Norge. Den er også en av de middelalderdomkirkene som har behold sitt utseende og er den eneste kirka som har vert i bruk siden 1300-tallet. Kirken minner folket fra Stavanger om at det er en gammel by og at det er bønnerom for hele byen og vitner om en helt unik kontinuitet.

Kirka er bygget av stein og er ganske liten utenpå, i forhold hvordan det føltes når man var inni den. Under krypten, noe som er gulvet i midtgangen finner man eldre skilletter fra 1000-tallet. Da ville faktisk folk bli begravet under kirken. Men i ettertid ble disse likene flyttet over til en massegrav ute på sola. En regner 1125 som byggeåret for kirken. Dette er en kirke som er blitt tydelig forandret over tiden, og det kan man se på hvordan stilen forandres på utsiden. I 1272 ble stavanger rammet av en stor brann og måtte fornye et helt nytt kor i øst og nytt våpenhus i vest, og alt ble forandret til gotisk stil. Kirken kan i dag deles inn i tre deler; våpenhuset, skipet og koret.

Gulvet inne i kirken var av jord med gravsteiner på og var en svært populær begravelsesplass for byens befolkning. Når reformasjonen kom til Norge i 1536-37 ble mye av det middelalderske inventaret plyndret og brent. Etter dette kom stavangerrenessansen og skiftet mye av hvordan kriken så ut inni og det ble mer populært med snekkerarbeid som altertavler, prekestoler, stolrader og annet inventar. På disse snekker-arbeidene ble det malt fargerike religiøse motiver og portretter av luthersk ikonografi.

Maleriet av Jørgen Erikson og et par andre fragmenter er de eneste som er igjen fra denne perioden, men kirken har også en rik samling av barokk kunst, som foreksempel prekestolen. Den kjente prekestolen som står i kirken ble laget av Andrew Smith og blir regnet som en av de desiderte hovedverkene i norsk barokk.
Man finner også 5 epitafer som er minnetavler over kjente menn og deres familier som skulle hedres ved å henge i Stavanger domkirke. Dette er ett trekk fra denne tiden, at rike og familier med mye makt hadde behov for å lage sitt ”område” i kirken.

Rudolf William Nilsen var født den 28. Februar 1901 i Kristiania og ble en veldig kjent norsk dikter. Han var et viktig medlem av partiet, Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund, men etter splittelsen av partiet i 1923 ble han medlem av Norges Kommunistiske Parti hvor han var medlem til han døde. Rudolf Nilsen vokste opp i et arbeiderstrøk i Oslo, og det er her man møter folkene fra diktene hans. Mange av diktene hans er sterkt preget av 20-årstallets klassekamp og han blir ansett som en av de viktigste arbeiderdiktene.

Rudolf Nilsen arbeidet for revolusjonen og gjorde dette for å få en bedre fremtid. Ønsket om og troen om en bedre verden hører hjemme i det moderne prosjektet. Han skrev langt ifra modernistiske dikt og var tvert imot tradisjonell.

Han var gift med skuespillerinnen Ella Signe Quist Kristoffersen, men døde tragisk av tuberkolose i 1929, bare 28 år gammel.

I Storby-natt skriver han om den lange arbeidergaten og jeg tror at temaet i diktet er arbeiderne, fattigdom og industrialiseringen. Når man skal forstå hva han mener må man lese mellom linjene.


http://www.google.no/imgres?imgurl=http://mittsnitt.files.wordpress.com/2010/02/rudolf-nilsen.jpg&imgrefurl=http://mittsnitt.wordpress.com/2010/02/28/ut-pa-tur-3-pa-lyriske-stier/&usg=__4A5oyszvPoaf8Ctiow--neSE2a4=&h=367&w=650&sz=46&hl=no&start=0&zoom=1&tbnid=dAj_4IUCuZu2cM:&tbnh=132&tbnw=233&prev=/images%3Fq%3Drudolf%2Bnilsen%26um%3D1%26hl%3Dno%26safe%3Dactive%26sa%3DN%26biw%3D1280%26bih%3D647%26tbs%3Disch:1&um=1&itbs=1&iact=hc&vpx=135&vpy=110&dur=421&hovh=169&hovw=299&tx=107&ty=127&ei=h9omTdLhCYSs8gPFq_CEBw&oei=h9omTdLhCYSs8gPFq_CEBw&esq=1&page=1&ndsp=20&ved=1t:429,r:0,s:0

1.
Folkefrelsar, til oss kom,
fødd av møy i armodsdom!
Heile verdi undrast på
kvi du soleîs koma må.


2.
Herrens under her me ser,
ved Guds Ande dette skjer.
Livsens ord frå himmerik
vert i kjøt og blod oss lik.



3.
Utan synd han boren er
Som all synd for verdi ber.
Han er både Gud og mann,
alle folk han frelsa kann.



4.
Frå Gud Fader kom han her,
heim til Gud hans vegar ber,
Ned han fór til helheims land,
upp fór til Guds høgre hand.

5.
Du som er Gud Fader lik,
Ver i vanmakt sigerrik!
Med din guddomsvelde kom,
styrk oss i vår armodsdom.

6.
Klårt di krubbe skina kann,
ljoset nytt i natti rann,
naud og natt til ende er,
trui alltid ljoset ser.
7.
Lov og takk, du Herre kjære,
som til verdi komen er!
Fader god og Ande blid,
lov og takk til evig tid!


Det er jomfrufødselen og inkarnasjonstanken som står i sentrum i denne salmen. Med inkarnasjon menes at Gud at tar for som mennesker eller dyr. Noen tegn på inkarnasjon i denne salmen er at en frelser ble født blant menneskene og i menneskeform. Han er både gud og mann. Det kommer også frem at fødselen skjedde i hellig ånd og da ble født i menneske skikkelse. Et annet tegnt var at han tok ansvar for alle verdens synder da han døde på korset men stod da senere opp igjen som en seiersherre. Han ble da altså født som syndens mørke for så senere bli verdens lys. Det kommer også frem at for å bli frelst av Gud må du ha tro til ham.

Tradisjon og modernitet

Buddhismens og dens dimensjoner

Religiøse dimensjoner i buddhismen
Buddhismen er en religion som oppsto for rundt 2500 år siden, og oppstod ved Ganges-elva i det nordlige India. Prinsen Siddharta Gautama, bedre kjent som Buddha, regnes som stifteren av religionen, og buddhismen er oppkalt etter ham.
Han fikk ærestittelen "Buddha" fordi han ifølge buddhismen på et tidspunkt innså hvordan alt henger sammen og fant en metode for å kunne gjøre slutt på lidelsen i tilværelsen og oppnå nirvana, som er en slags indre tilstand, som skal bety å være i fred med seg selv. Buddha er den eneste som har klart det til nå.
Den er i dag verdens 4. største religion med sine 315 millioner tilhengere.

Den rituelle dimensjonen
Buddhismen har tre sentrale ritualer som skal følge deres utvikling i livet.
Disse tar hovedsaklig for seg fødsel, bryllup og død.

Fødselsritualet går ut på at munkene eller nonnene, lager en bønn til den nyfødte, hvor man i disse bønnene ber om et lykkelig liv, og gode egenskaper for den nyfødte. Under ritualet får den nyfødte også et navn som skal være av spesiell betydning.
Et buddhistisk bryllup foregår vanligvis i et buddhistisk kloster, og vielsen er borgerlig. I bryllupet blir gjestene og munkene særvert et måltid, som blir fulgt av lesning av de tre juveler:
Jeg tar min tilflukt i Buddha
Jeg tar min tilflukt til dharma, -læren
Jeg tar min tilflukt til sangha, -munkesamfunnet.

Etter dette lesningen og måltidet binder man en bomullstråd mellom alle gjestene og en Buddhastatue. Dette skal symbolisere samhold. Den eldste munken binder til slutt tråden rundt bruddommens handledd som igjen binder den rundt sin kones handledd. Slik fungerer et buddhistisk bryllup.
Døden for buddhistene er ikke noe de bekymrer seg for, ettersom de tror på gjenfødelsen, som er overgang til en ny kropp. Tiden før døden, er vanlig å tilbringes i et kloster eller hjemme med en nonne eller munk, som kan be for dem. Begravelser skjer sjelden, og krimering er mer vanlig.

Opplevelsesdimensjonen
Den klare "opplevelsesdimensjonen" i Buddhismen må være meditasjon.
Meditasjon er ikke akkurat et ritual, men heller en måte man skal oppnå Nirvana på, altså denne indre tilstanden hvor man har fred med seg selv. I tillegg betraktes det som trening.
Den materielle og estetiske dimensjonen
Da Buddha levde, var det ikke templer slik som i dag. Man gikk på den tiden huler hvor munkene kunne oppholde seg. I dag derimot bor så og si alle munker og nonner i templene eller i et kloster i nærheten. De har fast timeplan, og dagens tre måltider deler opp dagen i forskjellige deler med undervisning, rengjøring, resitasjon av sutraer og studier. Det er også vanlig og feire høytider i templene, som det er mange av i Buddhismen.
Man kan vel nesten si at alt av buddhistisk kunst, omhandler Buddha, enten som statue, i ett maleri eller hva enn det måtte være. Det er rett og slett ikke flere idealer i buddhismen kunstnere eller andre er opptatt av. Buddhismen mener at den materielle verden vi lever i er en illusjon. Den egentlige verden befinner seg utenfor tid og rom. Mye av kunsten peker på akkurat dette, nemlig fordi harmoni er viktig i buddhismen.

Fortellingsdimensjonen
Buddhismen består hovedsaklig av små historier og lange fortellinger, hvor mesteparten av dem handler om å oppnå Nirvana, eller historier om Buddha. Historien om Buddhas liv er sentral, og denne finnes både i skrifter og på bildefortellinger malt på vegger i templer. Tripitaka er et annet eksempel som er tre samlinger av tekster, som foretar disiplin for klosterlivet, Buddhas lære og visdom, og psykologiske og filosofiske emner. Disse tekstene er samlet av munkene.

Læredimensjonen
Virkelighetsoppfatning: De fire edle sannhetene handler om utilfredsheten, dens årsak, dens opphør og den åttedelte veien, som fører til utilfredshetens opphør.
Årsaken er begjær, som består av uvitenhet, grådighet og hat, og som fører til dårlig karma.

Gudstro: Guder finnes, men har ingen relevans for menneskenes frelse.

Synet på det onde: Det onde er en illusjon.

Menneskesyn: Mennesket har ingen guddommelig sjel, alt i mennesket er i forandring hele tiden. Kvinner og menn har samme verdi.

Frelse: Begjæret må overvinnes dersom gjenfødsel skal unngås slik at man kan bli frelst og komme til nirvana.

Historiesyn: Historiesynet er syklisk, verden oppstår og går til grunne mange ganger.

Etiske dimensjonen
Buddhas oppskrift for å oppnå Nirvana er det man kaller "den åttedelte veien".
Det kan sammenlignes med et treningsprogram, hvor alle elementene henger sammen og utgjør en helhet. Man altså ikke kan hoppe over et element og legge det bak seg, og heller gå videre til det neste.
Den åttedelte dimensjonen angår for hele livet. Det deles inn i tre kategorier: innsikt, moral og meditasjon, som var hovedtemaene i Buddhas lære.

Den åttedelte veien deles inn slik :

1 – Rett innsikt. Rett innsikt skal bety at menneskene må forstå sannheten om lidelsen og karma.
2 – Rett beslutning. Det handler om at mennesket skal ha forståelse av de grunnleggende sammenhengene og sannhetene i tilværelsen, som betyr at mennesket må legge bort hat, at man skal være gode mot andre og ha et ikkevold syn til alt levende.
3, 4 og 5 – Rett tale, levevis og handling.
Målet her er at man ikke skal la seg styre av grådigheten og begjæret når man handler. I dette inngår fem forbud, som er hovedlinjene for buddhismens etikk, som er å leve etter Buddhas lære og følge buddhismens fem bud:
-det er ikke lov til å:
-ta liv
-stjele
-misbruke sansene
-lyve
-bruke rusmidler


Et moralsk godt liv er derfor et nødvendig grunnlag for de tre neste stegene på veien til frelse. Et annet viktig begrep er ahisma, (ikke vold).
6 – Rett innsats eller streben. Dette handler om hvordan mennesket kan oppdra seg selv og rense sinnet sitt. Å rense sinnet er viktig, for det er sinnet som er kilden til sorg og glede, lykke og ulykke. Buddhisten må passe sin karma, derfor er dette viktig.
7 – Rett bevissthet. Dette handler om å bli våken og oppmerksom på kroppslige og mentale fenomen. Denne formen for meditasjonsøvelse løser opp det som holder sinnet fanget.
8 – Rett meditasjon. Dette er en annen side ved buddhistisk meditasjon. Det er en form for dyp konsentrasjon som i perioder fører ti en tilstand av lykke og kjærlighet.
Etikken i buddhismen handler om hva som er rett og galt.

Sosial dimensjon

Det firedelte fellesskapet inkluderer leke menn og leke kvinner, munker og nonner.

René Descartes

René Descartes var en stor matematiker og filosof på 1700-tallet. Det franske geniet ble født den 31. Mars 1596 i La Haye en Touraine og døde i Stockholm 11. Februar. Descartes blir noen ganger kalt grunnleggeren av moderne filosofi og den moderne matematikkens far, og blir ofte regnet som en av vestens viktigste tenkere gjennom tidene. I boken grip teksten blir Descartes beskrevet med ordene tvil, fornuft og dualisme. Han hadde stor innflytelse i det moderne vestlige kulturen, men tenkte litt lenger enn det altså synet på hva mennesket er.

Descartes levde i en tid hvor naturvitenskapen som fysikk og matematikk hadde stor fremgang og han ville undersøke matematikkens logikk. Han ville finne ut om man kunne bruke regnemetodene på andre områder der vi søker kunnskap. Descartes begynte å tvile på nesten alt og bestemte seg for å ” Forkaste som absolutt falsk alt det jeg kunne forestille meg den minste tvil om”, han fant ut at det var grunn til å tvile på nesten alt. Bevisene var ofte falske og sansene narret han ofte. Det var bare en ting han var helt sikker på: at han tenker, og det var slik han kom frem til den verdenskjente strofen ” jeg tenker, altså er jeg”. Med dette utgangspunktet begynte han å bygge opp verden igjen, med fornuften. Han mente vi måtte bruke matematikkens metoder når man skulle finne nye kunnskaper og at vi måtte analysere alle spørsmål ned til de enkleste. Vi måtte sette det sammen bit for bit, slik man gjør i matematikken.

Han viste han var et tankevesen eller bevissthetsvesen, men at mennesker har en kropp og rundt oss er det fysiske gjenstander. Og med dette mente han det var to eksistenser; en åndelig og en fysisk. Tankene, følelsene og vår fornuft er åndelige delen, mens smerte er av den fysiske delen. Descartes oppfatning av mennesket var at det var at det bestod av to substanser; ånd og materie, eller også kalt dualisme.


Kilder:
http://no.wikipedia.org
/wiki/Ren%C3%A9_Descartes
http://www.snl.no/Ren%C3%A9_Descartes

Grip Teksten- Dhal, Engelstad, Halvorsen, Jemterud, Torp, Zandjani