Vinterferien på Gaustablikk

Denne vinterferien skulle jeg til et fantastisk sted, kalt Gaustablikk. Jeg har vært der fem ganger før, men gledet meg like mye denne gang. Turen startet på fredag morgen, kl 09:00 og varte helt til kl 16:00, men takket være godt føre og pent vær tok det en time mindre en vanlig. 

Det vi kom frem til var et par meter snø og masse puddersnø. Vi sov på et hotell som heter Gaustablikk høyfjellshotell. Planen var å stå så mye som mulig på snowboard i løpet av de seks dagene jeg skulle være der. 

Det jeg fikk oppleve var seks fantastiske og minneverdige dager. 

FILMSTUDIEARK  MANNEN SOM ELSKET YNGVE 

MANNEN SOM ELSKET YNGVE 

REGISSØR STIAN KRISTIANSEN 

NASJONALITET NORGE 

SPRÅK NORSK 

PRODUKSJONSÅR 2008 

SPILLETID 1 T 34 MIN 

SENSUR 11 ÅR 

MANUS TORE RENBERG ETTER EGEN ROMAN 

PRODUKSJON YNGVE SÆTHER,MOTLYS 

SKUESPILLERE ROLF KRISTIAN LARSEN,IDA ELISE BROCH,ARTHUR BERNING, 

OLE CHRISTOFFER ERTVAAG 

DISTRIBUSJON SANDREW METRONOME NORGE AS 

FILMSTUDIEARK SKREVET AV PER TERJE NAALSUND 

KLASSETRINN 10.KLASSE,VIDEREGÅENDE 

FAG NORSK 

EMNER FILM,LITTERATUR,FILMATISERINGER,IDENTITET, 

UNGDOMSKULTUR 

DETTE ER ET FILMSTUDIEARK UTGITT AV FILM&KINO.FOR Å BESTILLE 

BILLETTER TIL FILMEN TA KONTAKT MED DIN NÆRMESTE KINO

MANNEN SOM ELSKETYNGVE 

Både film og roman handler om syttenårige Jarle 

Klepp fra Stavanger. Handlingen foregår i 1989/90. 

Sammen med bestevennen Helge diskuterer Jarle poli- 

tikk og spiller i band. Han er sammen med Katrine, 

men en dag begynner en ny gutt på skolen, som han 

blir fascinert av. Yngve, som han heter, er Jarles rake 

motsetning. Han spiller tennis og har ingen sterke 

interesser. Jarle forsøker i skjul å bli kjent med Yngve, 

men dobbeltspillet, der han forsøker å beholde venn- 

skapet med Helge og kjæresteforholdet til Katrine 

samtidig som han tenker på Yngve hele tiden, fører 

ham opp i trøbbel. Han kjenner ikke seg selv godt nok 

til å vite hva han vil, og det fører til at han svikter dem 

alle. 

Dette filmstudiearket gir en liten innføring i forskjellen 

mellom romanen og filmen, og presenterer noen opp- 

gaver om forholdet mellom film og litteratur og noen 

oppgaver om identitet og ungdomskultur. 

SAMMENLIKNING LITTERATUR OG FILM 

Forfatteren Tore Renberg har selv skrevet manuset til 

filmen, og filmen er blitt ganske forskjellig fra roma- 

nen. Hovedtråden i romanen er beholdt, men nesten 

alle scener i filmen er nye eller noe annerledes enn i 

romanen. De viktigste endringene er at bandet til Jarle 

og musikksmak er mer sentralt i filmen, og at Yngve 

fremstår som mer selvstendig og aktiv enn i boka.   Det 

er sannsynligvis ganske enkle grunner til dette, som 

har med forskjeller mellom film og litteratur som 

medier å gjøre. Lydsporet spiller en stor rolle på film, 

og film kan la oss lytte til både musikken fiksjonsper- 

soner selv spiller og til musikken de hører på. 

I boka er musikkopplevelsen skildret slik:  "Det var 

pop-musikk. Nedstrippa, akustiske gitarer, piano, 

kontrabass, mye bra koring. Fint nok. (...) Jeg flippa til 

sang to. Roligere enn den første. Nesten litt jazza i kan- 

tene, helt på siden av hva jeg pleide å like." (Om Tre 

små kineseres musikk, side 184.)  

Ellers består musikkopplevelsen i boka av name-drop- 

ping, som når Jarle og Helge blir kjent med hverandre: 

"Kan høre på "Psychocandy" i timesvis," sa Helge. 

Jeg hosta igjen. Helge viste meg medlidenhet. 

"Nettopp begynt?” 

Jeg nikket. "Jo." 

"Hva med Smiths?" sa han. 

"Holder en knapp på "The Queen is dead."" 

"'Meat is murder' for meg," sa Helge.  osv. (Side 139)  

I filmen spilles musikken på lydsporet, både for å vise 

hva de hører på, og av og til for å etablere en stemning. 

Som filmregissøren sier: "Musikk er et av de sterkeste 

elementene for framdrift i film. Valget av hvilken låt, 

hvorfor, når og hvor lenge den skal vare har vi brukt 

utrolig mye tid på." (Se intervju på "Blått lerret"; 

http://www.blaattlerret.no) 

Grunnen til at forholdet til Yngve tar mer plass i boka, 

er at litteratur kan gjengi tanker og følelser - indre 

monolog - på en måte som film ikke kan. Film kan i 

en viss grad gjengi det ved å legge det på lydsporet 

som "voice over" (fortellerstemme), men det har film- 

skaperne helt unngått i denne adapsjonen. 

Boka er skrevet som et tilbakeblikk (13 år etter) med 

utgangspunkt i følgende spørsmål:  "Av alle tingene 

jeg aldri gjorde mens jeg hadde muligheten, er det 

dette som plager meg mest. Munnen til Yngve. Hvor- 

for kysset jeg ham ikke?" (s. 17) I boka trenger ikke 

objektet for tankene å være veldig tydelig som egen 

karakter. Det er hva fortelleren gjør ut av ham i fanta- 

sien sin, og hvordan opplevelsen av Yngve påvirker alt 

han gjør og tenker, som blir viktig. Selv når Yngve er 

fraværende fra situasjonene, kan fortelleren gjøre ham 

nærværende, som når forelskelsen i Yngve påvirker 

intensiteten i forholdet til Katrine:  "Jeg elsket henne 

den natten. Det er sant. Jeg elsket henne den natten, 

med kraft fra Yngve." (s. 79) 

FILMSTUDIEARK  MANNEN SOM ELSKET YNGVE 

I filmen må Yngve fremstå som sterkere, mer aktiv og 

interessant, fordi han både skal stå på egne ben, som 

en selvstendig karakter i filmen, og fordi han må virke 

attraktiv på Jarle (og publikum). F.eks. har han plutse- 

lig interesse for musikk, men for en type musikk som 

kameraten til Jarle, Helge, misliker sterkt: syntheziser- 

musikk. Produsenten for filmen sier om det at:  "I opp- 

taksfasen av filmen oppdaget vi at Yngves karakter ble 

alt for svak ... For at det skal være litt troverdig at Jarle 

vakler mellom Katrine og Yngve, så går det ikke at han 

sitter og lytter til Duran Duran... Det var mer farlig for 

Jarle, om han likte synthesizer-musikk." 

(http://www.blaattlerret.no) Påtakelig er det også at 

Yngve tar mye initiativ i forholdet til Jarle i filmen, 

mens han er passiv gjennom hele romanen.  

OPPGAVER 

1) Hva synes dere ellers er tydelige forskjeller på 

romanen og filmen Mannen som elsket Yngve? 

2) Sammenlign åpningen og avslutningen av hen- 

holdsvis roman og film. Hva vil dere si er forskjellen 

på dem?  

3)I filmen spiller opptakskassetten til Jarle med hans 

egen sang "Jeg var fortapt..." en stor rolle. I romanen 

fins den ikke. Hvilken rolle spiller den for framdriften 

(dramaturgien) i filmen? 

4)Skriv et essay om forskjellene på film som medium 

og litteratur med utgangspunkt i opplevelsen av filmen 

og romanen. 

IDENTITETOG UNGDOM 

I både bok og film spiller smak og interesser en stor 

rolle i å fortelle hvem personene er - og vil være. Kul- 

turen vi omgir oss med spiller en dobbel rolle: Vi utfor- 

sker oss selv når vi utsetter oss for og fordyper oss i 

bøker, filmer, musikk o.l. Men samtidig sender vi også 

ut signaler til omgivelsene om hvem vi vil oppfattes 

som. 

I romanen forteller Jarle: "Det jeg liker er folk som 

gjør det andre ikke gjør. Sier noen ja, kan du banne på 

at Jarle Klepp sier nei. Liker alt for mange en ny plate, 

for eksempel av R.E.M., de Lillos eller The Cure, så 

vær du sikker på at Jarle Klepp synes bandet var bedre 

før; nei, de har mista det. De som går mot folkeme- 

ningen, de kan jeg like. De som gjør det andre ikke 

gjør." (s. 14) 

Det er et sentralt tema i begge versjonene av Mannen 

som elsket Yngveom Jarle vet hvem han er og hva han 

vil. "Jeg har gjennomskua deg, Jarle, noe så  jævlig har 

jeg gjennomskua deg, du er bunnfalsk (...)" sier 

Katrine til Jarle da hun gjør det slutt med ham (s. 343). 

Og Helge tar farvel med Jarle med denne diskusjonen: 

-Tror du jeg er redd, deg Helge. Vet du hva du er? Du 

har faen ikke en eneste original tanke, vet du det? Du 

har bare kopiert foreldrene dine, du er bare en jævla 

patetisk kopi, vet du det? - Satan - og hva er du, da! 

Kopi! Du er jo faen en kopi av meg. Herregud! (s. 357) 

I en periode av livet vårt, i tenårene, er vi mye mer 

opptatte av ungdomskulturen rundt oss enn av hva for- 

eldrene våre mener om oss eller hva skolen krever. 

Livet foregår ute blant venner. Det er der vi forsøker å 

bli til noen. Dette blir tydelig i Mannen som elsket 

Yngveogså. Familien er oppløst, faren er et dårlig for- 

bilde og Jarle stiller ikke opp for moren når hun trenger 

FILMSTUDIEARK  MANNEN SOM ELSKET YNGVE 

ham. Det som foregår på skolen er ikke relevant og 

vises knapt i filmen (i begynnelsen stikker Helge og 

Jarle fra en klasseekskursjon). Mye viktigere er frim- 

inuttene som arena, der Jarle, Helge og Katrine plan- 

legger livet sitt og snakker om verdiene sine. 

Til tross for betydningen kultur har for meningene 

våre, er det ofte slik at vi følger i fotsporene til forel- 

drene våre når vi velger utdanning og yrke. I alle fall er 

det større sjanse for at man selv tar lang utdannelse 

dersom foreldrene har tatt det. Og likeledes viser tester 

at skolen i liten grad klarer å utjevne sosiale forskjeller 

(som stammer fra familieforholdene) blant elevene.  

.

Mannen Som Elsket Yngve

Romananalyse: Mannen som elsket Yngve, av Tore Renberg

Hovedperson: Jarle Klepp

 

Jarle Klepp er en gutt på 17 år. Han er midt i sine ungdomsår og er vel litt forvirret og usikker selv om han utgir seg for det motsatte. Han tror han vet alt, har den kuleste stilen, og de andre er bare etter diltere som ikke har sine egne meninger. Men så dukker Yngve opp og Jarle forandres.

 

Jarles prosjekt er å komme nærmere Yngve. Helst kysse han. Han ønsker dette fordi han har følelser for han. hele tiden er det Yngve som er i tankene hans, og alt han gjør dreier seg om han, være som han, kle seg som han, og snakke som han. prosjektet handler om kjærlighet, men også et dilemma.

 

Han har det jo så bra, sammen med Kathrine, kjæresten hans, og man kan ikke bare gå bort å kysse en av samme kjønn uten videre. Det er som en uskreven regel. Slik gjør man bare ikke. Så han må velge mellom Yngve og Kathrine, men hvordan kan han vite hva Yngve føler?

 

Jarle blir satt i et dilemma når han må velge mellom bandet, Jarle og moren. Han skulle egentlig øve med bandet, men har mer lyst til å spille tennis med Yngve, mens moren hans vil ha han hjemme. På dette punktet må han velge hvem han setter høyest. Det ender med at han drar å spiller tennis med Yngve, og må dermed lyve til de andre. Han vil jo ikke bli sett på som homofil heller.

 

Jarles prosjekt er jo å komme nærmere Yngve, men hvordan skal han klare det? Og hva vil Yngve? Ser han på Jarle bare som en god venn? Etter å ha innrømmet for Yngve i en temmelig beruset tilstand at han er forelsket i han, sier Yngve at det er gjensidig, men Jarle driter han ut og ser ikke mer til han før han kommer i 30-åra. Først da kysser han Yngve, så prosjektet hans ble gjennomført, men kanskje ikke på den måten han hadde håpet og trodd.

 

Vi ser jo tydelig at Jarle er inntrisert i Yngve på en litt annerledes måte, men samtidig ser vi også at han nekter for dette til seg selv. Han vil ikke være forelsket i Yngve, så han er på en måte en motstander av sitt eget prosjekt. Det er også andre en han selv som er med på å hindre dette. Hans beste venn er den største motstanderen som ikke liker Yngve i det hele tatt, fordi han er for streit. Jarles nye stil liker han heller ikke, en Jarle som vil være som Yngve, streit. Kathrine er ikke så kritisk til prosjektet. Hun liker faktisk Yngve, men synes kanskje han går litt over streken når han klipper håret, og blir mer normal. det er først når hun finner ut at Jarle har løyet for alle andre for å spille tennis med Yngve at hun blir en motstander. Hans eneste hjelper er han selv, selv om moren er begeistret for dne nye stilen. Det er Jarle mot røkkla, Jarle mot kjærligheten.

 

Hovedvekta i denne romanen ligger etter min tolkning på samfunnsmessige forhold. Jarle kan ikke bare gå bort å kysse Yngve, det er ikke akseptert. Det at han forandrer litt stil skaper nok oppmerksomhet for seg selv. Det er mange uskrevene regler i samfunnet man må holde seg til, og i denne romanen får vi et innblikk i noen av dem

 

Jarle blir jo dratt mellom to ”punkter”. Drømmen om Yngve og han, og det å være kule Jarle, som han trives med. Dette har jo helt klart noe med samfunnet å gjøre. Vi forventer at folk skal gjøre forskjellige ting i forskjellige handlinger, hvis noen ikke gjør dette kan det bli oppstyr. Samfunnet preger tankene og det psykologiske.

 

Det er helt klart spenning knyttet til prosjektet. Kommer han noen gang til å kysse Jarle, og vil Kathrine og Helge oppdage hans hemmelige beundring av Yngve? Om det er et bestemt vendepunkt hvor det er klart hvilken veg det bærer vil jeg ikke sid et er. Ikke engang på slutten vet vi hvor det bærer, men vi får vite at han til slutt kysset Yngve, det som han har tenkt så mye på.

 

Vi blir godt kjent med de ulike personene. Jarle forteller oss om hvordan personene rundt han er, hvordan de møttes osv. Vi trekker våre egne beslutninger på grunnlag av hav de sier og hva de gjør. Hovedpersonen, Jarle, blir vi kjent med ved at vi kan lese tankene hans, og følge med på hva han gjør.

Kilde: 

http://www.daria.no/skole/?tekst=3593

Kommentarer til Byterminalen:

Scene 1:

For meg høres det ut som om det er en stresset mann som  kommer springende ut av bussen og er for seint til noe. Fol

k på terminalen snakker om en som har gått amok på bussen og om et barn som var forlatt.

Scene 2:

Jeg får en følelse av at Marianne jobber i kiosken, at Welat er på en måte en ”altmuligmann” og at Cecilie er en narkoman.

 

Scene 3:

Her kommer det en som hette Liv som har med seg blomster, hunskal hente en som kommer fra Bergen. Cecilie spør Liv om penger til kaffe og står å diskuterer med liv om glede.

 

Scene 4:

Det virker som om denne byterminalen ikke er en fin plass. Andreas skal ta bussen til Aksdal, det virker på en måte som om Gro er datteren til Andreas. Hun treffer Liv som venter på en hun er glad i, som kommer fra Bergen.

 

Scene 5:

I scene 5 virker det som om det handler om å støtte de som ikke klarer å stå på egne ben.

 

Scene 6:

Denne scenen er preget av personer som lever p

å tro og håp. Disse menneskene tror at livet bare er et spill.

 

Scene 7:

I denne scenen virker det som om ungdommene skal forestille som fremtidens håp.

Scene 8:

Denne scenen er ganske spesiell. Det handler om pappa Kjell som prøver å få hjem datteren Cecilie.

 

Scene 9:

Denne scenen er ganske trist. Det handler om ei jente som venter på kjæresten som har dumpet henne.

 

Scene 10:

I denne scenen er det den gamle garde som skal opptre i folkets hus. Ganske kjedelig scene.

 

Scene 11:

Mange tanker om hvordan det er å stå på en scene. En scene med lite  mening i min mening.

 

Scene 12:

Ungdommene synger om landets fremtid, deres fremtid. Virker som en scene med ganske mye ”gass” i.

 

Scene 13:

Welat snakker om sine forventinger til

 dette landet når ha

n flyktet fra sitt barndomshjem. Han trodde han kom til et fredelig land, men det var det ikke. Kan virke som om Welat er forelsket i Marianne.

 

Scene 14:

I denne scenen er det veldige mye som skjer. Welat forsetter å snakke om at han har kommet til feil land. Cecilie setter inn et skudda, eller også kalt sprøytestikk og begynner å tro at hun kanskje har kommet til feil planet. Gro lurer på hva som skjer og Andreas forteller. I slutten av denne scenen faller Cecilie sammen og ambulansen 

kommer stormene til stedet.

 

Scene 15:

Denne scenen virker som den mest triste i hele teateret. Cecilie døde og nå står alle i byterminalen og snakker om alle tingene de skulle ha gjort, men ikke fikk tid til.

Tankekart:

Hvordan analysere en lyrisk tekst?

Når man skal analysere en tekst er det viktig å ha med noen viktige ting. Hva du skal ha med er litt opp på hvordan teksten du har valgt er lagt opp. Hvis det er mye virkemidler eller en litt rar komposisjon er det kansje litt lurt å skrive mye om, men da trenger man ikke å ta med mange av de "uviktige" punktene nedfor.

VGskole.no har lagt ut litt hjelp om hvordan man skal analysere lyriske tekster:

A. Presentasjon

1. Skriv et kort, objektivt handlingsreferat (om mulig!)
2. Kan du ane en spesiell stemning eller følelse?
3. Presenter temaet
4. Er forfatteren synlig i diktet? Hvorledes henvender han/hun seg evt. til leseren?


B. Komposisjon, stil og språk

1. Struktur
1. Er diktet bygd opp etter et spesielt mønster?
2. Er diktet strofisk eller ikke-strofisk?
Finner vi brudd og/eller variasjon?
3. Er diktet preget av ordrikdom eller ordøkonomisering?
4. Er gjentakelse - motsetning / kontrast viktige formelementer?
5. Hvordan avsluttes diktet?
2. Syntaks
1. Er diktet preget av prosasyntaks (normalsyntaks)?
2. Finner vi brudd og / eller variasjon?
3. Hvordan er sammenhengen mellom verselinje og periode (enjambement)?
4. Hvilken virkning har valg av syntaks?
3. Ordvalg (se ordvalget i sammenheng med eventuell bildebruk nedenfor)
1. Bruker forfatteren mange ord med positiv / negativ valør?
2. Dominerer en bestemt ordklasse?
3. Finner vi mange konnotasjonsrike ord?
4. Baserer viktige deler av ordvalget seg på motsetninger / kontraster?
5. Hvilken stiltone blir skapt gjennom ordvalget?
4. Rytme / rim / klang
1. Er diktet rytmisk, eller har det ingen fast rytme?
2. Finner vi brudd og / eller variasjon?
3. Har diktet et fast rimmønster eller ikke?
Finner vi brudd og / eller variasjon?
4. Finner vi allitterasjon / assonans?
5. Hvilken virkning har virkemidlene her?
5. Bildebruk (se eventuelt bildebruk i sammenheng med ordenes konnotasjoner)
1. Bruker forfatteren bilder?
2. Finner vi ett samlende bilde?
3. Finner vi motsetning / kontrast i bildebruken??
Finner vi brudd og / eller variasjon?
4. Er en bestemt type bilde viktigere enn andre?
(symbol/metafor/sammenlikning/besjeling/personifikasjon)
5. Hvordan kan vi tolke bildene?

C. Konklusjon

1. Oppsummer temaet for diktet
2. Forteller temaet noe om et bestemt livssyn?
3. Finner vi et budskap i diktet?
4. Finner vi en sammenheng mellom dramaets tema, skrivemåte, holdning og:

Kilde: 

http://www.vgskole.no/teachers/norsk/ressurser/maler/lyrikk.php )

Lyrikk disposisjon

Lyrikk disposisjon

Disposisjon av ”Ompa Til Du Dør”

Tekst: Ompa til du dør – Kaizers Orchestra 

Skrevet av: Janove Ottesen

Utgitt: 1 Mars, 2002.

Form: Tradisjonelt dikt.

Motiv: Jakten på Sven Korner

Komposisjon:

Består av 6 strofer
1. og 2. strofe har 7 verselinjer
3. strofe har 2 verselinjer
4. strofe har 7 verselinjer
5. strofe har 6 verselinjer
6. strofe har 4 verselinjer

ingen klare refreng som gjentas, få enderim.

Virkemidler: 
Lyrisk dikt
Oljefat – kjennetegner Kaizers og setter et mer brutalt preg på sangen.

Metaforer – Vi hører at det blir brukt flere gammeldagse ord i teksten, som for eksempel konstabel, Christiania og spenn, som er metaforer for gamle ting. Andre metaforer er:

”der nere” for Helvete
”Folde hender” for å be
”pipa som alle skal følge” betyr at alle skal følge hans lederskap/vilje.

Gjentakelser- (Sven Korner var i avisen på mandag,eg vett ka du har i vente, varmt der nere)

Paralleller

Kontraster - himmelen/der nede (Helvete)

Enderim – noen få.
- verselinje 6 og 7 i strofe 1 (spart-snart)
- verselinje 3 og 4 i strofe 2 (ting-Tensing)
- verselinje 6 og 7 i strofe 4 (blør-dør)
- verselinje 1 og 2 i strofe 6 (ei-vei)
- verselinje 3 og 4 i strofe 6 (av-far)

Temaet: 
Hevn. Sven Korner har drept Victoria, og fortelleren er ute etter å ta hevn og sende Sven Korner til helvette.

Månemannen analyse