Six Pack - Reklamefilm

Hei! Vi valgte å lage en proteinsjokolade som skulle gi mer mening i treningen. Vi kalte den Six Pack, både fordi vi solgte den i seks pakning og fordi ved hjelp av trening og sjokoladen kommer Six Pack'en snikende på.

Bildet:

På bildet har vi satt inn bilde av sjokoladen i midten, med et slags lys som strømmer ut bak sjokoladen og skaper oppmerksomhet og fokus på sjokoladen. I tillegg kan du se skyer i bakgrunnen som kan skape et slags himmelsk inntrykk.

En annen ting vi har satt i bakgrunnen er en bodybuilder, som representerer trening og styrke. Det at vi har gjort mannen litt usynlig skaper bare mer nysgjerrighet i bildet.

Teksten vi har brukt på sjokoladen er en sterk skrift som ofte brukes i militære sammenhenger og representerer derfor styrke den også.

Filmen:

I filmen har vi valgt et naturrikt miljø som viser til en naturlig sunnhet. Skuespilleren i filmen er også nøye valgt på grunn av sin muskuløse kropp og strålende sunnhet. Vi ser at etter han tar sjokoladen, får han et "treningskick" og klarer å prestere bra. Etter den harde økten ser vi at han igjen tar en bar, for å bygge opp musklene.

Scenene med den rennende sjokoladen og babyolja er lagt inn kun for humor, og for at folk skal huske den bedre. Sangen heter "Love me Sexy" og er sunget av Jackie Moon. Den sangen viser også til humor, med et snev av saklighet.

Alt i alt vil vi skape et sundt, humoristisk og treningsfylt preg rundt reklamen. Bildet vi har laget vil vi gjerne ha på busstopp, i blader og Stavanger Aftenblad. Filmen vil vi gjerne ha på tv i reklamepauser og gjerne som forfilm på kino.

Vi satser på å nå fram til mennesker med en ferdigutviklet kropp og som gjerne har utviklet en den muskler fra før. Og selvfølgelig alle som er glade i å trene, og vil ha maksimalt utbytte av treningen sin.

Språklige fremtider

Hovedsynspunkter:

Norsk språk er forandret på grunn av innflytelse av det engelske språket.

Det blir mindre og mindre norske dialekter, på grunn av innvandring fra fremmespråklige land som drar med seg ord som sakte overtar det norske språket. ”Kebabnorsk”

Forettningsliv, reklame, popkultur, kommunikasjonsteknologi er truende domener.

Filmer og musikken domineres av det engelske språk.

Sjylling, sjøkken – kj-lyden og sj-lyden

Manglende samsvar

 

 

Om hundre år:

Språket vil være veldig likt engelsk. Skolegangen vil foregå på engelsk, og alle vil være tospråklige. Det norske språket vil i veldig liten grad finnes slik som vi kjenner det i dag, muligens bare i nordlige fylker og i områder med lite sivilisjon. Om ikke engelsk ”tar over” verden blir det nok fransk eller spansk.

 

Disse tre språkene er de mest snakte språkene i verden. Kinesisk er også et stort språk, men siden det er så anderledes enn de andre vil ikke kinesisk ha en mulighet. 

Av Lars og Erik

Oppgave 7

A)

I det første avsnittet mener jeg at forfatteren har sterke meninger om Texas strenge og urettferdige rettsystem. 

I det andre avsnittet for man høre om at USA er det eneste landet som har dødstraff som tillater henrettelser av kriminelle mindreårige. Forfatteren har sterke påstander om at det skal være ulovelig med henrettelser av mindreårige kriminelle. 

I det tredje avsnittet mener jeg at forfatter har påstander om at der foregikk korrupsjon under rettsaken til Beasley.

Tankekart; Språk over grenser, språk over tid

My favourite winter activity

This picture makes me feel happy and sad, that’s because I love snowboarding but the season to an end. The picture makes me thing about all the positive things there is to about snowboarding, it’s healthy, it’s sporty and it gives you a great adrenaline kick. this picture was taken this year, in the winter vacation in Gaustablikk. The picture shows me doing a trick called “shifty melon”. The trick is really hard because you have to hold on your backside of your front foot, while rotate your body 90 degrees and back again to your normal style.

 There is nothing like gliding down the mountains feeling the powder touching your knees, and the wind blowing your face. The best thing about snowboarding is that you choose your own path. When I see this picture it reminds me of how fun the winter season is. Every summer I look forward to the winter, but when the winter comes I forget how much I really enjoy it. 

Vinterferien på Gaustablikk

Denne vinterferien skulle jeg til et fantastisk sted, kalt Gaustablikk. Jeg har vært der fem ganger før, men gledet meg like mye denne gang. Turen startet på fredag morgen, kl 09:00 og varte helt til kl 16:00, men takket være godt føre og pent vær tok det en time mindre en vanlig. 

Det vi kom frem til var et par meter snø og masse puddersnø. Vi sov på et hotell som heter Gaustablikk høyfjellshotell. Planen var å stå så mye som mulig på snowboard i løpet av de seks dagene jeg skulle være der. 

Det jeg fikk oppleve var seks fantastiske og minneverdige dager. 

FILMSTUDIEARK  MANNEN SOM ELSKET YNGVE 

MANNEN SOM ELSKET YNGVE 

REGISSØR STIAN KRISTIANSEN 

NASJONALITET NORGE 

SPRÅK NORSK 

PRODUKSJONSÅR 2008 

SPILLETID 1 T 34 MIN 

SENSUR 11 ÅR 

MANUS TORE RENBERG ETTER EGEN ROMAN 

PRODUKSJON YNGVE SÆTHER,MOTLYS 

SKUESPILLERE ROLF KRISTIAN LARSEN,IDA ELISE BROCH,ARTHUR BERNING, 

OLE CHRISTOFFER ERTVAAG 

DISTRIBUSJON SANDREW METRONOME NORGE AS 

FILMSTUDIEARK SKREVET AV PER TERJE NAALSUND 

KLASSETRINN 10.KLASSE,VIDEREGÅENDE 

FAG NORSK 

EMNER FILM,LITTERATUR,FILMATISERINGER,IDENTITET, 

UNGDOMSKULTUR 

DETTE ER ET FILMSTUDIEARK UTGITT AV FILM&KINO.FOR Å BESTILLE 

BILLETTER TIL FILMEN TA KONTAKT MED DIN NÆRMESTE KINO

MANNEN SOM ELSKETYNGVE 

Både film og roman handler om syttenårige Jarle 

Klepp fra Stavanger. Handlingen foregår i 1989/90. 

Sammen med bestevennen Helge diskuterer Jarle poli- 

tikk og spiller i band. Han er sammen med Katrine, 

men en dag begynner en ny gutt på skolen, som han 

blir fascinert av. Yngve, som han heter, er Jarles rake 

motsetning. Han spiller tennis og har ingen sterke 

interesser. Jarle forsøker i skjul å bli kjent med Yngve, 

men dobbeltspillet, der han forsøker å beholde venn- 

skapet med Helge og kjæresteforholdet til Katrine 

samtidig som han tenker på Yngve hele tiden, fører 

ham opp i trøbbel. Han kjenner ikke seg selv godt nok 

til å vite hva han vil, og det fører til at han svikter dem 

alle. 

Dette filmstudiearket gir en liten innføring i forskjellen 

mellom romanen og filmen, og presenterer noen opp- 

gaver om forholdet mellom film og litteratur og noen 

oppgaver om identitet og ungdomskultur. 

SAMMENLIKNING LITTERATUR OG FILM 

Forfatteren Tore Renberg har selv skrevet manuset til 

filmen, og filmen er blitt ganske forskjellig fra roma- 

nen. Hovedtråden i romanen er beholdt, men nesten 

alle scener i filmen er nye eller noe annerledes enn i 

romanen. De viktigste endringene er at bandet til Jarle 

og musikksmak er mer sentralt i filmen, og at Yngve 

fremstår som mer selvstendig og aktiv enn i boka.   Det 

er sannsynligvis ganske enkle grunner til dette, som 

har med forskjeller mellom film og litteratur som 

medier å gjøre. Lydsporet spiller en stor rolle på film, 

og film kan la oss lytte til både musikken fiksjonsper- 

soner selv spiller og til musikken de hører på. 

I boka er musikkopplevelsen skildret slik:  "Det var 

pop-musikk. Nedstrippa, akustiske gitarer, piano, 

kontrabass, mye bra koring. Fint nok. (...) Jeg flippa til 

sang to. Roligere enn den første. Nesten litt jazza i kan- 

tene, helt på siden av hva jeg pleide å like." (Om Tre 

små kineseres musikk, side 184.)  

Ellers består musikkopplevelsen i boka av name-drop- 

ping, som når Jarle og Helge blir kjent med hverandre: 

"Kan høre på "Psychocandy" i timesvis," sa Helge. 

Jeg hosta igjen. Helge viste meg medlidenhet. 

"Nettopp begynt?” 

Jeg nikket. "Jo." 

"Hva med Smiths?" sa han. 

"Holder en knapp på "The Queen is dead."" 

"'Meat is murder' for meg," sa Helge.  osv. (Side 139)  

I filmen spilles musikken på lydsporet, både for å vise 

hva de hører på, og av og til for å etablere en stemning. 

Som filmregissøren sier: "Musikk er et av de sterkeste 

elementene for framdrift i film. Valget av hvilken låt, 

hvorfor, når og hvor lenge den skal vare har vi brukt 

utrolig mye tid på." (Se intervju på "Blått lerret"; 

http://www.blaattlerret.no) 

Grunnen til at forholdet til Yngve tar mer plass i boka, 

er at litteratur kan gjengi tanker og følelser - indre 

monolog - på en måte som film ikke kan. Film kan i 

en viss grad gjengi det ved å legge det på lydsporet 

som "voice over" (fortellerstemme), men det har film- 

skaperne helt unngått i denne adapsjonen. 

Boka er skrevet som et tilbakeblikk (13 år etter) med 

utgangspunkt i følgende spørsmål:  "Av alle tingene 

jeg aldri gjorde mens jeg hadde muligheten, er det 

dette som plager meg mest. Munnen til Yngve. Hvor- 

for kysset jeg ham ikke?" (s. 17) I boka trenger ikke 

objektet for tankene å være veldig tydelig som egen 

karakter. Det er hva fortelleren gjør ut av ham i fanta- 

sien sin, og hvordan opplevelsen av Yngve påvirker alt 

han gjør og tenker, som blir viktig. Selv når Yngve er 

fraværende fra situasjonene, kan fortelleren gjøre ham 

nærværende, som når forelskelsen i Yngve påvirker 

intensiteten i forholdet til Katrine:  "Jeg elsket henne 

den natten. Det er sant. Jeg elsket henne den natten, 

med kraft fra Yngve." (s. 79) 

FILMSTUDIEARK  MANNEN SOM ELSKET YNGVE 

I filmen må Yngve fremstå som sterkere, mer aktiv og 

interessant, fordi han både skal stå på egne ben, som 

en selvstendig karakter i filmen, og fordi han må virke 

attraktiv på Jarle (og publikum). F.eks. har han plutse- 

lig interesse for musikk, men for en type musikk som 

kameraten til Jarle, Helge, misliker sterkt: syntheziser- 

musikk. Produsenten for filmen sier om det at:  "I opp- 

taksfasen av filmen oppdaget vi at Yngves karakter ble 

alt for svak ... For at det skal være litt troverdig at Jarle 

vakler mellom Katrine og Yngve, så går det ikke at han 

sitter og lytter til Duran Duran... Det var mer farlig for 

Jarle, om han likte synthesizer-musikk." 

(http://www.blaattlerret.no) Påtakelig er det også at 

Yngve tar mye initiativ i forholdet til Jarle i filmen, 

mens han er passiv gjennom hele romanen.  

OPPGAVER 

1) Hva synes dere ellers er tydelige forskjeller på 

romanen og filmen Mannen som elsket Yngve? 

2) Sammenlign åpningen og avslutningen av hen- 

holdsvis roman og film. Hva vil dere si er forskjellen 

på dem?  

3)I filmen spiller opptakskassetten til Jarle med hans 

egen sang "Jeg var fortapt..." en stor rolle. I romanen 

fins den ikke. Hvilken rolle spiller den for framdriften 

(dramaturgien) i filmen? 

4)Skriv et essay om forskjellene på film som medium 

og litteratur med utgangspunkt i opplevelsen av filmen 

og romanen. 

IDENTITETOG UNGDOM 

I både bok og film spiller smak og interesser en stor 

rolle i å fortelle hvem personene er - og vil være. Kul- 

turen vi omgir oss med spiller en dobbel rolle: Vi utfor- 

sker oss selv når vi utsetter oss for og fordyper oss i 

bøker, filmer, musikk o.l. Men samtidig sender vi også 

ut signaler til omgivelsene om hvem vi vil oppfattes 

som. 

I romanen forteller Jarle: "Det jeg liker er folk som 

gjør det andre ikke gjør. Sier noen ja, kan du banne på 

at Jarle Klepp sier nei. Liker alt for mange en ny plate, 

for eksempel av R.E.M., de Lillos eller The Cure, så 

vær du sikker på at Jarle Klepp synes bandet var bedre 

før; nei, de har mista det. De som går mot folkeme- 

ningen, de kan jeg like. De som gjør det andre ikke 

gjør." (s. 14) 

Det er et sentralt tema i begge versjonene av Mannen 

som elsket Yngveom Jarle vet hvem han er og hva han 

vil. "Jeg har gjennomskua deg, Jarle, noe så  jævlig har 

jeg gjennomskua deg, du er bunnfalsk (...)" sier 

Katrine til Jarle da hun gjør det slutt med ham (s. 343). 

Og Helge tar farvel med Jarle med denne diskusjonen: 

-Tror du jeg er redd, deg Helge. Vet du hva du er? Du 

har faen ikke en eneste original tanke, vet du det? Du 

har bare kopiert foreldrene dine, du er bare en jævla 

patetisk kopi, vet du det? - Satan - og hva er du, da! 

Kopi! Du er jo faen en kopi av meg. Herregud! (s. 357) 

I en periode av livet vårt, i tenårene, er vi mye mer 

opptatte av ungdomskulturen rundt oss enn av hva for- 

eldrene våre mener om oss eller hva skolen krever. 

Livet foregår ute blant venner. Det er der vi forsøker å 

bli til noen. Dette blir tydelig i Mannen som elsket 

Yngveogså. Familien er oppløst, faren er et dårlig for- 

bilde og Jarle stiller ikke opp for moren når hun trenger 

FILMSTUDIEARK  MANNEN SOM ELSKET YNGVE 

ham. Det som foregår på skolen er ikke relevant og 

vises knapt i filmen (i begynnelsen stikker Helge og 

Jarle fra en klasseekskursjon). Mye viktigere er frim- 

inuttene som arena, der Jarle, Helge og Katrine plan- 

legger livet sitt og snakker om verdiene sine. 

Til tross for betydningen kultur har for meningene 

våre, er det ofte slik at vi følger i fotsporene til forel- 

drene våre når vi velger utdanning og yrke. I alle fall er 

det større sjanse for at man selv tar lang utdannelse 

dersom foreldrene har tatt det. Og likeledes viser tester 

at skolen i liten grad klarer å utjevne sosiale forskjeller 

(som stammer fra familieforholdene) blant elevene.  

.