Sofies Verden

Romantikken var en periode som varte fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet.

Gjennom teksten ”Sofies Verden” blir romantikken beskrevet som en periode hvor slagordene ”følelse”, ”fantasi”, ”opplevelse” og ”lengsel”. Romantikken bærer preg av ”jeg”-dyrkelse fordi det nå ble fritt frem av tilværelsen. De typiske personene fra romantikken var unge menn som var preget av en antiborgerlig livsstilling. Disse personene mente at politiet var fiendene eller spissborgerne.

Et av de viktigste trekken ved romantikken var nettopp naturlengselen og naturmusikken. Og som sagt – den oppstår jo ikke på landet. Romantikken representerte også en reaksjon på opplysningstidens mekaniske univers. Det har vært pekt på at romantikken innebar en renessanse for den gamle kosmosbevisstheten.

I nasjonalromantikken var de spesielt opptatt med folkets historie, folkets språk og i folkets kultur. Folket ble betrakter som en organisme som folder ut sine iboende muligheter – presis som historien og naturen. Språket var en organisme og til og med hele naturen kunne bli betraktet som en organisme.

Nynorsk handlingsreferat

Den første teksta heitar ”Det folk vil ha” og er skrive av Are Kalvø. Teksta handlar om kva folk eigenleg vil ha og kven folket er. Han fortel om kor lei han er av alle politikarane som trur dei veit kva heile folkesetnaden i Noreg vil ha, og at dei i intervju ofte snakker med folk som er elder, og vil ha andre ting enn dei som er yngre. Det eg meiner Kalvø prøver å få fram i denne teksta er at han meiner at det er folkesetnaden som skal avgjere og ikkje politikarane eller andre skal snakke for oss. Synspunktet kjem godt fram i denne teksta via at Are Kalvø ofte repeterer at folk ikkje likar dei folka som blir intervjua eller er med på spørreundersøkelser fordi han meinar de ikkje har peiling.

Den andre teksta heitar “Gjer leksene dine gut”, og den er skrive av Are Kalvø og handlar om kvifor vi alltid utset ting til siste mulighet. Han skriv at ein byrde begynna med leksar eller andre oppgåver i god tid før fristen. Eg meiner at denne teksta går litt ut på korleis ein skal klare overgangen frå ungdom til voksen, eller korleis ein skal klare å utnytte tida vår betre. Synspunktet I denne teksta er at folk må klare å disponere tida si betre, og ikkje vente heilt til siste kvelden. Are Kalvø skriv om dette fordi han meiner at det er viktig å ikkje berre utsetje ting, sånn som ein gjorde med klimamøtet I 2009, for då hadde dei heldt på til langt på natt pga dårleg planlegging.

Den neste teksta heitar “Ikkje Amerika, men Amerika” og er skrevet av forfattaren Kjartan Følgestad. Teksta handlar om kor mykje vanskelegare det er å lære om Sør-Amerika iforhold til å lære om Nord-Amerika. Han skriv at elevane får bruke lengre tid til å lære om Nord-Amerika, I motsetnad til sør. Han meiner dette fordi at Sør- og Mellom-Amerika har mykje meir småland og skilje imellom, medan Nord-Amerika har store og få land. Fløgstad meiner difor at sør- og mellom-Amerika burde hatt høvet til å velje bort “sidemål” i geografi faget. Han vi og ha ein periode kor ein berre tek vekk Sør-Amerika frå verdenskartet og berre jobbar med nord-amerika. Fløgstad skriv denne teksta med mykje ironi og metaforar, blant anna at Sør-Amerika skal representere sidemål, og Nord-Amerika skal vere bokmål.

 

Den neste teksta hander om ei jente som alltid har draumar om å bli ein stjerne og kome på TV og heitar få meg på. Kvar dag når ho går til job går ho og dagdrøymer seg vekk og tenkjer på kva ho skulle sagt viss ho kom på TV. Temaet er kva folk vil bli og kva for draumar dei har. Ho drøymer om å bli sitt av ein/ei spesiell, men det skjer aldri. Eigenleg drøymer ho seg vekk frå sin triste hverdag og tenkjer på korleis ho ville hatt det.

Nygift følar eg er ei tekst som ikkje er så lett og forstå, men har ein lita aning om at det går ut på sjalusi og tillit. Ho finn ein novelle som ho les for ei gammal dame på gamlehjemmet. Novellen som ho les handlar om ein bryllupsreise mellom ein mann og ei dame, og hu får kjensla av at ho har opplevt denne historia. Ho blir litt sjalu og forbant når ho finn ut at dette skal vere mannen, og meiner at mannen må ha treft forfattaren etter dei vart saman. Hun ringar mannen når klokka er berre halv 4 og dette viser at ho er sjalu. 

Den grøne kommoden handlar om to som skal gå i frå kvarandre og skal dele tinga sine, men dei har ein grøn kommode som dei ikkje klåre å avgjere kven som skal få. Dama seier at tilhøvet er slutt, men de einaste mannen bryr seg om der denne kommoden. Eg meiner at denne kommoden skal vere eit minne av desse to, og eg meiner det er difor mannen vil så intens behalde han. Temaet i denne teksta er kva som tyder noko i eit tilhøve og om kven som har ”makta”. 


Klassisismen

Norsk oppgaver: side 198

Nr. 1
I semiotikken eller også kalt i tegnlæra tilhører ord og bilder på en måte hvert sitt språk. Da bruker bi språk i betydningen systemer av tegn som vi benytter til å kommunisere med hverandre. Ordene kalles symboler mens bildene kalles ikoner.

Nr. 2
Symboler blir sitt som ordene i vår hverdag. Man finner ikoner og symboler overalt du går, i avisen, data, tv, internett osv. Daglig påvirkes vi av disse typene sammensatte tekster, og av og til er man med å lage dem. Ett ikon, eller også kalt bilde skal etterligne virkeligheten. Likevel kan man ha forskjellige tolkninger på et fotografi, et maleri eller en film. Forskjellige mennesker legger vekt på ulike ting i et bilde, og hvordan man opplever det. Noen ganger har det en sammenheng med hvilke erfaringer og opplevelser de vekket til live hos enkelte.

Nr. 3
Sammensatte tekster kan bli definert som når man leser en bok eller lytter til ord i muntlig tale vil man begynne å visualisere det vi leser eller hører, ved å hente bilder fra vårt indre bildearkiv.

Nr. 4
Når man skriver et dikt eller en sang så skriver man i noe som kalles forankring, det vil si at man skriver ordene som illustrasjoner. Mange av forestillingene båre, for eksempel om historiske personer og begivenheter i gammel tid, er styrt av bildene som etter hvert har blitt tatt i bruk som faste illustrasjoner.

Nr. 5
Verbaltekst og bilder avløser hverandre ved at verbalteksten innskrenker tolkningsmulighetene og peker mot den “riktige” måten å lese bildet på. Verbalteksten “forankrer” altså tolkningen av tegningen/bildet.

Nr. 6
Mediekonvergens er en utvikling, dvs at flere medier og funksjoner smelter sammen. Eks mobil, som er utstyrt både med GPS, kamera, musikk, radio osv. En faksjon er en sammenblanding av virkemidlene fra faktatekster og fiksjonstekster. Eks mange program på TV som er halvdokumentariske, der deltakerne ikke er skuespillere, men er mennesker som vanligvis tilhører den verdenen utenfor mediene.

Nr. 7
Du kan være aktiv i massemediene ved å delta i og kommentere det som skjer. I nettaviser kan du si din mening og kommentere saker. Du kan lett bli med i diskusjonsgrupper, og mange tv program inviterer seerne til å sende inn kommentarer og spørsmål via sms. Massemediene åpner for mer toveskommunikasjon.


Nr. 8
En vignette er som en slags introduksjonsfanfare med lyd og bilde. Denne hører det og assosierer den med et spesielt program. En jingle er en introduksjonsmusikk til et spesielt radioprogram.

Nr. 9
- Talen av programledere, reportere og intervjuobjekter.
- Vignetter og jingler. Vignetter er en slags introduksjonsfanfare med lyd og bilde. Vignetten hører du og kjenner igjen. Akkurat som en reklame film for dressmann eller PRIX så har de en kjent melodi som de har på vær reklame film, slik at de blir kjent igjen.
- Det brukes mye musikk i all tv og radio.
- Miljølyd eller kontentum: det er lyden som den hendelsen en reportasje er fra, og den gjør reportasjen ekte. Eksempel: hektisk trafikk i et bymiljø, kvitrende fugler i skogen eller jubel fra et idrettsstevne.
- Lydeffekter er lyder som opplagt ikke er en del av den naturlige lyden i en reportasje. Eksempler: lyden av et kassaapparat i en sak om penger eller lyde av en sverdkamp i en historisk reportasje. Dette er for å skape assosiasjoner.
- Topper: En programleder forteller hva vi skal øre i sendingen, men på en slik måte at lytteren kan følge med på hele sendningen.
- Innslag: Nyhetsinnslag, kommentarer, reportasjer, og annet.
- Introer: I en intro presenteres kjernen i saken. Den skal fange lytterens interesse og få lytteren til og fortsette å høre på.

Nr. 10
Internett er ikke et nettverk, men flere hundre tusen mindre nettverk som er knyttet sammen gjennom en felles kommunikasjonsprotokoll som gjør det mulig å utveksle informasjon på tvers av nettverkene.
World Wide Web er den engelske betegnelsen på det globale informasjonsrom som gjør tekstdokumenter, bilder, multimedia og mange andre typer informasjon tilgjengelig over Internett.

Nr. 11
Hypertekst er ordet vi bruker for å beskrive strukturen i tekstene på verdensveven. Hyper betyr ”over”, slik som i hyperaktiv og hypermoderne.

Nr. 12
Det vi mener med et bilde/fotografi ikke er nøytralt viser et utsnitt av virkeligheten, og det kan komponeres på mange måter.

Barokken 1600-1700

 

Ordet barokk betyr ”uregelmessig perle”

 

I renessansen fikk pavekirken mindre makt. Det var mennesket som var i fokus. I barokken derimot, tok kirken og kongen all makt tilbakers i sin besittelse. Barokkmennesket var mer opptatt av det hinsidige, livet etter døden. Dette er oppstandelsen til dualismen – mellom himmel og  jord. Blikket er rettet mot Gud og bort fra verden. Utfallet av dette ført til at kunst og litteratur primært hadde som formål å hylle Gud, og den verdslige fyrsten.

 

Kriger, omveltninger, pester, forfølgelser og dramatikk preget folks hverdag. Dette blir og gjenspeilet i barokkens litteratur og kunst. Barokken finner det naturlig å benytte sterk, dramatiske virkemidler og, i motsetning til renessanses ro og beherskelse, slippe følelsene og lidenskapene løs. Også i salmediktningen kan vi se barokkens kjærlighet for bevegelse og dynamikk.

 

Lars (litteratur i barokken)

 

Kunst i barokken

 

Barokkens malere og billedhuggere velger som regel religiøse motiver, men er spesielt begeistret for å avbilde de mest dramatiske øyeblikkene fra bibelhistorien.

For å fremstille dramatikk i kunsten ble det brukt lys og skygge. Det var også vanlig med detaljrikdom, overdådighet og anvendelse av kurver og buktninger for å skape bevegelse.

 

Barokkskulpturen var forskjellig fra renessansens skulpturer. I renessansen var det rolige og harmoniske skulpturer, mens i barokken var det vanlig at kontrasten mellom lys og skygge ble benyttet for å skape bevegelse. Skulpturen ble også ofte avbildet i et spenningsfylt øyeblikk.

 

 

 

Lars (litteratur)

 

 

Barokken i Norge

 

 

Norge stod ennå under dansk styre. Bøkene og språket var ennå preget av dansk tale og skrift. Norge kunne omtrent sammenlignes med et U-land fordi det meste ble flyttet til Danmark. Når jeg tenker på ”det meste ble flyttet” tenker jeg på universiteter og forlag som ble flyttet. Norge lå dermed under ”utnyttelse”. 

Barokken

 

Du skal snakka litt om arkitektur og litteratur i barokken.

 

Har glemt å ta med noen forfatter og arkitekter som eks. fint hvis du bare nevne et par. Du trenger ikke å fortelle masse om de. Bare ha de med som eksempler

 

 

Litteratur i Barokken

 

Barokklitteraturen var, som de andre kunstartene i denne epoken, ofte preget av dramatikk, kontraster og sterke følelser. Det var vanlig å benytte motsetningsfylte ord i tekstene, som sorg/glede og lykke/ulykke. Beskrivelse av dramatiske bevegelser var også et kjennetegn. Videre ble pyntelige ord, klingende rim og rytmisk variasjon ofte brukt. I noen av tekstene ble livet på jorden fremstilt som forgjengelig, i motsetning til den salige tilværelsen i himmelen.

I teksteksempelet til venstre er det anvendt kontrastrike ord som gyldne sol og kullsorte sky. Det er også beskrevet dramatiske bevegelser gjennom bruk av ord som frembryder og utskyder, og sterke følelser kommer til uttrykk. Teksten kan slik eksemplifisere barokklitteraturen.

 

 

 

Arkitektur i Barokken

 

I barokken ble det laget store, praktfulle kirkerom for å overbevise folk om pavekirkens lære. Det ble også bygget staselige byggverk til kongens ære. Disse bygningene skiller seg fra det enkle, harmoniske og beherskede preget ved kunstartene i renessansen. Kontrasten mellom lys og skygge ble brukt for å gi barokkbygningen liv, og fremheving av bevegelse og ornamentikk var vanlig.

Et eksempel på arkitekturen i barokken er Petersplassen, som ligger like foran Peterskirken i Roma. På flere måter formidles Gud som sentrum i dette byggverket. Midt på den ovale plassen står en obelisk (stein) som et symbol på Kristus. Petersplassen er omkranset av søylerekker som symboliserer kirkens åpne favn for alle mennesker, og kan sammenlignes med hvordan fyrsten i portrettet Ludvig 14. favner verden.

 

 

 

I dagens samfunn kan man finne ekstremt mange eksempler på unge mennesker som misbruker alkohol. Alkoholisme er et ord som beskriver misbruk av alkohol som fører til avhengighet og skader, og noen vil kanskje se på det som en sykdom. Det er blitt forsket på desto yngre man er når man begynner med alkohol, desto større sjangs vil man ha for å få problemer med det i ettertid. Mange unge begynner å drikke alkohol tidlig på grunn av at de enten har foreldre som misbruker alkohol, eller nære slektninger.

Jeg mener at det ikke vil hjelpe noen ting om man setter opp alkoholgrensen. Det vil alltid være unge folk som begynner å drikke alkohol, og selv om man forandrer grensen mener jeg at ungdommer vil begynne tidlig. I ungdomstiden blir man utsatt for et sterkt press og nesten alle vil falle for fristelsen å ”passe inn”  og ikke bli utelatt fra gjengen.

Undersøkelser viser at flertallet begynner å drikke før de er 18 år, og begynner i løp av ungdomsskolen. Gjennomsnittsalderen på drikkedebuten på landsbasis er mellom 14 og 15 år, men jenteantallet har øket betraktelig de siste årene. 55 % av elver i 8. trinn  har inntatt alkohol uten at det var voksne til stedet, og deretter stiger tallet til   81 % i 10 klasse.

 Jeg mener at og begynne å drikke før man er blitt 18 år kan man nesten kalles normalt, men jeg er ungdom så de eldre mener sikkert stritt motsatt. Det er mer ungdommer på 15-16 som drikker enn de som ikke gjør. Så lenge man har kontroll på hvor mye man drikker og at man ikke misbruker det så mener jeg at det ikke er noe vondt i det, men man kan også finne eksempler på der ungdommer blir aggressive og voldelige. Da kan jeg skjønne at foreldre eller besteforeldre kan bli sure og leie av alt bråket rundt der de bor. Jeg er enig i at inntak av alkohol ofte fører til slossing og mye støy, men alle har vært ungdom en gang.

Jeg mener det ikke vil hjelpe og sette alkoholgrensen opp til 22 år. Hvorfor ungdommer drikker, og hvorfor det blir mer og mer vanlig med alkohol på fester er nok vennekrets og oppveksten som har mye med å si. Det er mye som skjer rundt en person som drikker og det blir vanskelig å finner en god grunn hvorfor ungdommer begynner før de er 18 år. Det store gruppepresset vil nok alltid vinne over alkoholgrensen og det blir lettere og få tilgang til alkohol, enten hos eldre, eller ved å stjele hjemme eller i butikken.

Kilder: 

http://www.skoleforum.com/stiler/artikkel/det.aspx?id=6092

http://www.skoleforum.com/stiler/analyse/det.aspx?id=3308

http://www.bt.no/meninger/kronikk/article438837.ece

Bilde: 

http://www.abcnyheter.no/files/200926/nfi_18930_087160100_1245736643.jpg

 

 

Moskva

Moskva er en by hvor man kan finne det meste, om man er ute etter kunst, klær eller biler er denne storbyen det rette. Det første man må gjøre er å skaffe visum til landet for hvis man ikke har dette kommer du ikke inn til landet. Flyturen tok ca. 6 timer, dette var på grunn av at man må mellomlande i København. Det første som slo meg var at nesten ingen snakket engelsk, men de prøvde så godt de kunne å forklare oss hvor vi sko. I russland er det nesten bare de unge som snakker engelsk, dette er fordi de nettopp gjorde engelsk som andrespråk på skolen.

 

For å være helt ærlig må jeg innrømme at førsteinntrykket til storbyen Moskva ikke var noe spesielt imponerende. Det sies at Moskva er en av byene med mest millionærer i verden, men det er umulig og ikke legge merke til fattigdommen.

Det er ekstreme forskjeller mellom rik og fattig i byen. Synet av slitte og ubebodde hus og bygninger skapte følelsen av at Moskva kanskje det beste stedet for en turist å reise, men dette skulle endre seg. 

Når vi kjørte innover i selve Moskva forbi de fantastiske og historierike byggverkene slo det meg at stedet vi kom fra var det ytre delen av storbyen. Byggverker som den røde plass, Ivan den grusomme og Peter den sure kom på rekke og rad.

 

Hvis jeg skulle anbefalt noe på det sterkeste ville det vært å besøke den gamle bydelen Arbat, her kan man gå i gågaten Ulitsa Arbat eller gå på det kjente museumet Pushkin. Den bydelen i Russland som er mest kjent er kanskje Kitaygorod, her finner man den røde plassen som er kjent for sine mange klostre, kirker og shoppingsenteret GUM.

 

Prisnivået i Moskva er ganske likt som dem i Norge, eller dyrere. Noe som igjen gjenspeiler på at det ikke er den største turismen i Moskva. Priser på shoppingsenter, kafeer, resturanter, hoteller, taxier og annet er ganske dyrt. Det er vanskelig å finne et hotell som skal tilfredstille en norsk turists standard og pris. 

Hvis man er ute etter en tur hvor man vil se mye, lære mye eller shoppe til norsk pris er Moskva en by for deg.