Sammensatte tekster

Sammensatte tekster:

Ord og bilder:

- et bilde sier mer en tusen ord
- Med muntlige eller skriftlige viser eller refererer vi til virkeligheten
- Ingen reell eller virkelighet sammenheng mellom de lyd- og bokstavkombinasjonene som et ord består av, og det som ordet viser til.
- Bilde, etterligner virkeligheten.
- Når man hører eller leser ord visualiserer vi det vi ser.
- En tekstkan være – tale, fotografi, kropps-språk, ord, typografi.
- Når to forskjellige leser beskrivelser vil de oppleve beskrivelsene annerledes.

Samspillet i sammensatte tekster:

- Tekstene man leser er en blanding av ord og bilder
- Samspillet mellom ord, musikk og levende bilder.
- Verbalteksten forankrer tolkningen av tegningen.
- Dikt og sangtekst
- Hvis ordene blir utrykket med en illustrasjon blir leserens opplevelse av ordene styrt av dette bilde.
- Når verbalteksten sier noe nytt og annet enn du kan se av bildet snakker vi om avløsning.
- I en musikkvideo kan man si at sangteksten er det primære.

Sammensatte tekster i massemediene:

- mediekonvergens, det vil si at flere medier og funksjoner smelter sammen.
- Faksjon, sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster.
- Interaktivitlet, si din mening og delta i massemediene.
- Hypertekst er ordet vi bruker for å beskrive strukturen i tekstene på verdensveven.
- Bilde og lyd som retoriske virkemidler
- et bilde appellerer til flere sider av oss; følelser, gjenkjennelse og assosiasjoner.
- Miljølyd eller kontentum er lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og den gjør reportasje fra.

Nyheter – den redigerte virkeligheten

- En nyhetssending er en slags speiling av virkeligheten.
- En internasjonal vare
- Vi tror mer på fjernsyn og aviser
- Kommentarstemmen i en nyhetssending forankrer bildene vi ser.

Meldinger

Dialekt

”Chillin @ home”

”halla, sorry ska i borsdag te kompisen min dåJ?”

”ka va det mann?:)”

”Javell, lars her! Greit Erik komme oppom deg å hete busskortet mitt snart?:)”

I den første meldingen er det en blanding av Norsk og Engelsk. I dagens samfunn kan man finne mange eksempler på at det er mange engelske slangord i den stavangerske dialekten. I det første eksempelet brukte jeg ordet ”chillin”, som er et ord for å bare ligge hjemme å ikke gjøre noe som helst stress. ”@ home” beskriver hvor jeg er hen.

I meldingene vi skriver i dag er det vanlig å bruke ”smilyer”, noen fjes på enden av meldingen, det kan man se på eksempel to. Man bruker mye slang ord, som Halla isteden for Hei. Ofte skriver jeg mange av ordene jeg skriver på stavangersk fordi de blir mye kortere enn de er på bokmål, eksempler på dette er ”sorry” istedenfor unnskyld.

Kontrolloppg. s168

1. En nasjonalstat er en stat som er oppbygd omkring en nasjon. Nasjonalstaten er en stat hvor sammensetningen av befolkningen utgjør en ensartet språklig og kulturell gruppe med felles bakgrunn og historie.

2. I Norge er nasjonalmålet og majoritetsmålet det samme språket – norsk. Men i noen tilfeller kan man finne nasjonalspråk i forskjellige varianter.

3. I områder som Afrika kan man finne mange forskjellige språk der er nasjonsmålet gjerne europeiske kolonispråk som engelsk, fransk eller portugisisk. Mens de fleste innbyggerne har et helt annet morsmål.

4. Erobring, innvandring og folkevandringer er grunner til at språket sprer seg til nye områder.

5. Den tyske påvirkningen på det norske språket var ikke avgrenset til bare innlån av gloser; de skandinaviske språkene overtok også en mengde ordlagingselement, som førstestavingene an-, be-, for-, unn- og endinger som -else, -het,/-heit.

6. 1814 og 1905 er de viktigste årstallene på veien mot selvstendighet fordi det var da vi kom ut av den språklige unionen med Danmark.