Buddhismens og dens dimensjoner

Religiøse dimensjoner i buddhismen
Buddhismen er en religion som oppsto for rundt 2500 år siden, og oppstod ved Ganges-elva i det nordlige India. Prinsen Siddharta Gautama, bedre kjent som Buddha, regnes som stifteren av religionen, og buddhismen er oppkalt etter ham.
Han fikk ærestittelen "Buddha" fordi han ifølge buddhismen på et tidspunkt innså hvordan alt henger sammen og fant en metode for å kunne gjøre slutt på lidelsen i tilværelsen og oppnå nirvana, som er en slags indre tilstand, som skal bety å være i fred med seg selv. Buddha er den eneste som har klart det til nå.
Den er i dag verdens 4. største religion med sine 315 millioner tilhengere.

Den rituelle dimensjonen
Buddhismen har tre sentrale ritualer som skal følge deres utvikling i livet.
Disse tar hovedsaklig for seg fødsel, bryllup og død.

Fødselsritualet går ut på at munkene eller nonnene, lager en bønn til den nyfødte, hvor man i disse bønnene ber om et lykkelig liv, og gode egenskaper for den nyfødte. Under ritualet får den nyfødte også et navn som skal være av spesiell betydning.
Et buddhistisk bryllup foregår vanligvis i et buddhistisk kloster, og vielsen er borgerlig. I bryllupet blir gjestene og munkene særvert et måltid, som blir fulgt av lesning av de tre juveler:
Jeg tar min tilflukt i Buddha
Jeg tar min tilflukt til dharma, -læren
Jeg tar min tilflukt til sangha, -munkesamfunnet.

Etter dette lesningen og måltidet binder man en bomullstråd mellom alle gjestene og en Buddhastatue. Dette skal symbolisere samhold. Den eldste munken binder til slutt tråden rundt bruddommens handledd som igjen binder den rundt sin kones handledd. Slik fungerer et buddhistisk bryllup.
Døden for buddhistene er ikke noe de bekymrer seg for, ettersom de tror på gjenfødelsen, som er overgang til en ny kropp. Tiden før døden, er vanlig å tilbringes i et kloster eller hjemme med en nonne eller munk, som kan be for dem. Begravelser skjer sjelden, og krimering er mer vanlig.

Opplevelsesdimensjonen
Den klare "opplevelsesdimensjonen" i Buddhismen må være meditasjon.
Meditasjon er ikke akkurat et ritual, men heller en måte man skal oppnå Nirvana på, altså denne indre tilstanden hvor man har fred med seg selv. I tillegg betraktes det som trening.
Den materielle og estetiske dimensjonen
Da Buddha levde, var det ikke templer slik som i dag. Man gikk på den tiden huler hvor munkene kunne oppholde seg. I dag derimot bor så og si alle munker og nonner i templene eller i et kloster i nærheten. De har fast timeplan, og dagens tre måltider deler opp dagen i forskjellige deler med undervisning, rengjøring, resitasjon av sutraer og studier. Det er også vanlig og feire høytider i templene, som det er mange av i Buddhismen.
Man kan vel nesten si at alt av buddhistisk kunst, omhandler Buddha, enten som statue, i ett maleri eller hva enn det måtte være. Det er rett og slett ikke flere idealer i buddhismen kunstnere eller andre er opptatt av. Buddhismen mener at den materielle verden vi lever i er en illusjon. Den egentlige verden befinner seg utenfor tid og rom. Mye av kunsten peker på akkurat dette, nemlig fordi harmoni er viktig i buddhismen.

Fortellingsdimensjonen
Buddhismen består hovedsaklig av små historier og lange fortellinger, hvor mesteparten av dem handler om å oppnå Nirvana, eller historier om Buddha. Historien om Buddhas liv er sentral, og denne finnes både i skrifter og på bildefortellinger malt på vegger i templer. Tripitaka er et annet eksempel som er tre samlinger av tekster, som foretar disiplin for klosterlivet, Buddhas lære og visdom, og psykologiske og filosofiske emner. Disse tekstene er samlet av munkene.

Læredimensjonen
Virkelighetsoppfatning: De fire edle sannhetene handler om utilfredsheten, dens årsak, dens opphør og den åttedelte veien, som fører til utilfredshetens opphør.
Årsaken er begjær, som består av uvitenhet, grådighet og hat, og som fører til dårlig karma.

Gudstro: Guder finnes, men har ingen relevans for menneskenes frelse.

Synet på det onde: Det onde er en illusjon.

Menneskesyn: Mennesket har ingen guddommelig sjel, alt i mennesket er i forandring hele tiden. Kvinner og menn har samme verdi.

Frelse: Begjæret må overvinnes dersom gjenfødsel skal unngås slik at man kan bli frelst og komme til nirvana.

Historiesyn: Historiesynet er syklisk, verden oppstår og går til grunne mange ganger.

Etiske dimensjonen
Buddhas oppskrift for å oppnå Nirvana er det man kaller "den åttedelte veien".
Det kan sammenlignes med et treningsprogram, hvor alle elementene henger sammen og utgjør en helhet. Man altså ikke kan hoppe over et element og legge det bak seg, og heller gå videre til det neste.
Den åttedelte dimensjonen angår for hele livet. Det deles inn i tre kategorier: innsikt, moral og meditasjon, som var hovedtemaene i Buddhas lære.

Den åttedelte veien deles inn slik :

1 – Rett innsikt. Rett innsikt skal bety at menneskene må forstå sannheten om lidelsen og karma.
2 – Rett beslutning. Det handler om at mennesket skal ha forståelse av de grunnleggende sammenhengene og sannhetene i tilværelsen, som betyr at mennesket må legge bort hat, at man skal være gode mot andre og ha et ikkevold syn til alt levende.
3, 4 og 5 – Rett tale, levevis og handling.
Målet her er at man ikke skal la seg styre av grådigheten og begjæret når man handler. I dette inngår fem forbud, som er hovedlinjene for buddhismens etikk, som er å leve etter Buddhas lære og følge buddhismens fem bud:
-det er ikke lov til å:
-ta liv
-stjele
-misbruke sansene
-lyve
-bruke rusmidler


Et moralsk godt liv er derfor et nødvendig grunnlag for de tre neste stegene på veien til frelse. Et annet viktig begrep er ahisma, (ikke vold).
6 – Rett innsats eller streben. Dette handler om hvordan mennesket kan oppdra seg selv og rense sinnet sitt. Å rense sinnet er viktig, for det er sinnet som er kilden til sorg og glede, lykke og ulykke. Buddhisten må passe sin karma, derfor er dette viktig.
7 – Rett bevissthet. Dette handler om å bli våken og oppmerksom på kroppslige og mentale fenomen. Denne formen for meditasjonsøvelse løser opp det som holder sinnet fanget.
8 – Rett meditasjon. Dette er en annen side ved buddhistisk meditasjon. Det er en form for dyp konsentrasjon som i perioder fører ti en tilstand av lykke og kjærlighet.
Etikken i buddhismen handler om hva som er rett og galt.

Sosial dimensjon

Det firedelte fellesskapet inkluderer leke menn og leke kvinner, munker og nonner.