At det norske gamle språket er i ferd med å bli veldig forandret ikke noe nytt. I dag kan man finne mange eksempler på at engelsk er i ferd med å få en stor innflytelse i det norske språket. Norsk har også en stor innflytelse fra innvandrere, og det kan man finne mange eksempler på i kebabnorsk, som man finner i Oslo. Da kan man finne eksempler som ”schmø” er blitt pen, schmøa er når foreksempel en bil er sinnsykt kul så sier de ” sjekk den schmøa bilen”. Man kan finne eksempler på at engelsken og andre språk har komt inn i det norske språk i filmer, bøker, aviser osv.
At norsken er i ferd med å forsvinne vil være litt for tidlig til å si, men at den er i ferd med å bli svært forandret er ingen hemmelighet. Jeg tror at engelsken kommer til å ta over mer og mer av det norske språket, dette tror jeg fordi at ungdommer bruker mer pc, spillkonsoller og kommer i kontakt på det engelske språket mer en noen sinne. Musikken i land som England og USA blir større og ungdommer hører mye på musikk, så jeg tror at ungdommer får en stor innflytelse av musikk. Man kan se dette foreksempel når man går inn på en buss så kan man se at en stor del av ungdommene sitter med headset og hører musikk.
fredag 1. april 2011
torsdag 31. mars 2011
Religion - Oppgave 2
Humanisme - Virkelighetsforståelsen, menneskesyn og etikk
I vår tid blir ofte ordet humanisme brukt om et ikke religiøst livssyn og da blir det gjerne kalt livssynhumanisme. Humanismen er et livssyn som setter mennesket i sentrum og skal fremheve enkeltes menneskeverd, selvstendighet, ukrenkelig og iboende verdighet. I Norge er dette også kjent som humanetikk. Virkelighetsforståelsen, etikken og mennesketsynet er basert på fornuften, altså ut ifra erfaring, rasjonell og kritisk tenking, empati og måten man behandler mennesker på. Humanismens menneskesyn kommer godt frem i FNs menneskeerklæring;
” Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.”
I denne kan man fort se at i humanismen er det viktig med et fritt menneske og at man lever et fritt liv, mot i foreksempel religioner som Buddhismen og Islam som sier hva du skal gjøre og hvilken tid.
Det som skiller humanismen fra alle andre religioner er virkelighetsforståelsen. Mange andre religioner som kristendommen tror på gud, mens Islam tror på Allah, men det som er så spesielt med humanismen er at det ikke finnes noen guder eller andre overnaturlige krefter, men humanismen understreker verdien av respekt for andre menneskers livssynvalg og toleranse for innholdet i deres livssyn. Livssynhumanismen bygger på en virkelighetsoppfatning som setter mennesket i sentrum, og som konsentrerer seg om den virkeligheten vi kjenner fra fornuften og erfaringen våres. Det vil da si at virkelighetsforståelsen er ikke-religiøs. Man kan også finne to typer humanister innen livssynhumanismen, ateister og agnostikerne. I mellom disse to typene vil man også finne to forskjellige troer. Ateistene mener at det ikke finnes noen gud i det hele tatt, mens agnostikere hevder det ikke går an å få et klart og sikkert svar om det finnes noen gud eller ikke, men tror heller ikke på guddommelig makt. Livssynhumanismen avviser et overnaturlig syn på virkeligheten og forstår seg selv som et ikke-dogmatisk livssyn.
Virkelighetsforståelsen i livssynhumanismen har et naturalistisk tro, hvor alt det ”uforklarlige” har en eller slags naturårsak som har skjedd ved naturprosesser. Dette kommer frem i en erklæring om grunnsetningene i det humanistiske livssynet;
” For det første tror humanismen på en naturalistisk metafysikk eller på en holdning til universet som regner alt slags overnaturlig som myter. Den oppfatter naturen som en helhet av alt som skal til, som et system av materie og energi i stadig forandring og som eksisterer uavhengig av enhver tanke eller bevissthet.”
I kristendommen ser man på mennesker som Guds skaperverk og historien om Adam og Eva kan bekrefte dette. Den handler om Adam og Eva som var de aller første på jorden. De levde og bodde i Edens hage, en hage hvor Gud lot dem bo fredfullt så lenge de ikke spiste frukt av kunnskapets tre. En dag spiste Adam og Eva av dette treet og gikk imot Guds ord og de ble straffet med at Gud ikke lot dem mo i hagen lenger.
Dette viser ett ganske godt syn på hvor stor del av menneskesynet i kristendommen er. I kristendommen er det Gud som er den største og helligste, og ingen mennesker kan overgå han. Mennesker har fått tildelt evnen til å gjøre rette og gale handlinger i livet sitt, og det er noe Gud ikke kan kontrollere. I humanismen har man derimot ingen gud som har gitt menneskene noe evner. Humanistene mener at mennesket blir født som et fritt menneske, med fri vilje og styrken til å ta egne valg. Mennesket er også fritt til å utvikle seg selv og sine evner, både de intellektuelle og de kunstneristiske, skapende evnene.
I kristendommen mener man at mennesket ikke er allmektig og har mest kunnskap av det som lever, mens i humanismen mener man at mennesket er allmektig og har mest kunnskap. Humanistene ser på mennesket som uavhengige, sterke og frie skapninger. De kristne ser også på seg selv som sterke og frie, men er ikke uavhengige på grunn av de har en gud og forholde seg til. Humanister mener at menneskene stammer fra dyr som levde for mange millioner år siden, men kristne mener Gud skapte mennesket. Humanismen og kristendommen har noe likt syn på mennesket fordi begge religionen ser på mennesket som fritt.
Det som særpreger mennesket i forhold til dyrene er fornuften. Det er en tanke som var sentral allerede i Aristoteles’ filosofi, og som også er viktig i humanismens menneskesyn. Humanistene mener at når mennesket bruker sin fornuft på en konstruktiv måte, kan det løse alle slags problemer og at de problemene menneskeligheten står overfor i dag er på grunn av mennesket ikke har brukt fornuften.
I humanismen finner man ikke noe eller noen som sier hvordan man skal leve. De lever etter menneskeerklæringen og at mennesker skal kunne velge mellom rett og galt ut ifra kunnskap og erfaringer. I kristendommen finner man de 10. Bud, noe som er regler for hvordan man skal være en god kristen. Et eksempel på de ti bud er; ” du skal ikke bryte ekteskap”. Dette skal man ikke gjøre for ekteskap er et varig og forpliktende partnerskap mellom en mann og en kvinne. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett. Så deres liv er ikke lenger to, men ett. Det som Gud har sammenføyd, skal ikke mennesker skille.
Humanismen legger stor vekt på etikken og på at mennesker selv må stå for konsekvensene hvis de en gang ikke følger fornuften riktig. Humanister mener at mennesket er et vesen som er ansvarlig for sine handlinger. De mener og at mennesket ikke først og fremst skal høre på skole, kirken og staten men at de skal høre på samvittigheten, eller den indre stemmen i hodet. Når mennesket handler ut fra seg selv og sine normer er den eneste gang at mennesket kan bli hold ansvarlig og myndig, hevder humanistene. Humanismen legger vekt på at etiske normer ikke skal føles som en tvangstrøye, men at hver enkelt individ vil bruke fornuften og livserfaringen til å finne det rette valget. Et grunnprinsipp i humanismens etikk er gjensidighetsprinsippet, som ofte blir kalt humanetikkens gylne regel;
”vi skal aldri gjøre noe mot andre som vi ikke vil at andre skal gjøre mot oss”.
Som sagt har de kristne mye flere leveregler og forholde seg til, mens humanistene har ingen bortsett fra egen dømmekraft, ut ifra hva som er humant eller ikke humant. De kristne følger de 10. Bud, mens humanistene følger menneskeerklæringen.
I vår tid blir ofte ordet humanisme brukt om et ikke religiøst livssyn og da blir det gjerne kalt livssynhumanisme. Humanismen er et livssyn som setter mennesket i sentrum og skal fremheve enkeltes menneskeverd, selvstendighet, ukrenkelig og iboende verdighet. I Norge er dette også kjent som humanetikk. Virkelighetsforståelsen, etikken og mennesketsynet er basert på fornuften, altså ut ifra erfaring, rasjonell og kritisk tenking, empati og måten man behandler mennesker på. Humanismens menneskesyn kommer godt frem i FNs menneskeerklæring;
” Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.”
I denne kan man fort se at i humanismen er det viktig med et fritt menneske og at man lever et fritt liv, mot i foreksempel religioner som Buddhismen og Islam som sier hva du skal gjøre og hvilken tid.
Det som skiller humanismen fra alle andre religioner er virkelighetsforståelsen. Mange andre religioner som kristendommen tror på gud, mens Islam tror på Allah, men det som er så spesielt med humanismen er at det ikke finnes noen guder eller andre overnaturlige krefter, men humanismen understreker verdien av respekt for andre menneskers livssynvalg og toleranse for innholdet i deres livssyn. Livssynhumanismen bygger på en virkelighetsoppfatning som setter mennesket i sentrum, og som konsentrerer seg om den virkeligheten vi kjenner fra fornuften og erfaringen våres. Det vil da si at virkelighetsforståelsen er ikke-religiøs. Man kan også finne to typer humanister innen livssynhumanismen, ateister og agnostikerne. I mellom disse to typene vil man også finne to forskjellige troer. Ateistene mener at det ikke finnes noen gud i det hele tatt, mens agnostikere hevder det ikke går an å få et klart og sikkert svar om det finnes noen gud eller ikke, men tror heller ikke på guddommelig makt. Livssynhumanismen avviser et overnaturlig syn på virkeligheten og forstår seg selv som et ikke-dogmatisk livssyn.
Virkelighetsforståelsen i livssynhumanismen har et naturalistisk tro, hvor alt det ”uforklarlige” har en eller slags naturårsak som har skjedd ved naturprosesser. Dette kommer frem i en erklæring om grunnsetningene i det humanistiske livssynet;
” For det første tror humanismen på en naturalistisk metafysikk eller på en holdning til universet som regner alt slags overnaturlig som myter. Den oppfatter naturen som en helhet av alt som skal til, som et system av materie og energi i stadig forandring og som eksisterer uavhengig av enhver tanke eller bevissthet.”
I kristendommen ser man på mennesker som Guds skaperverk og historien om Adam og Eva kan bekrefte dette. Den handler om Adam og Eva som var de aller første på jorden. De levde og bodde i Edens hage, en hage hvor Gud lot dem bo fredfullt så lenge de ikke spiste frukt av kunnskapets tre. En dag spiste Adam og Eva av dette treet og gikk imot Guds ord og de ble straffet med at Gud ikke lot dem mo i hagen lenger.
Dette viser ett ganske godt syn på hvor stor del av menneskesynet i kristendommen er. I kristendommen er det Gud som er den største og helligste, og ingen mennesker kan overgå han. Mennesker har fått tildelt evnen til å gjøre rette og gale handlinger i livet sitt, og det er noe Gud ikke kan kontrollere. I humanismen har man derimot ingen gud som har gitt menneskene noe evner. Humanistene mener at mennesket blir født som et fritt menneske, med fri vilje og styrken til å ta egne valg. Mennesket er også fritt til å utvikle seg selv og sine evner, både de intellektuelle og de kunstneristiske, skapende evnene.
I kristendommen mener man at mennesket ikke er allmektig og har mest kunnskap av det som lever, mens i humanismen mener man at mennesket er allmektig og har mest kunnskap. Humanistene ser på mennesket som uavhengige, sterke og frie skapninger. De kristne ser også på seg selv som sterke og frie, men er ikke uavhengige på grunn av de har en gud og forholde seg til. Humanister mener at menneskene stammer fra dyr som levde for mange millioner år siden, men kristne mener Gud skapte mennesket. Humanismen og kristendommen har noe likt syn på mennesket fordi begge religionen ser på mennesket som fritt.
Det som særpreger mennesket i forhold til dyrene er fornuften. Det er en tanke som var sentral allerede i Aristoteles’ filosofi, og som også er viktig i humanismens menneskesyn. Humanistene mener at når mennesket bruker sin fornuft på en konstruktiv måte, kan det løse alle slags problemer og at de problemene menneskeligheten står overfor i dag er på grunn av mennesket ikke har brukt fornuften.
I humanismen finner man ikke noe eller noen som sier hvordan man skal leve. De lever etter menneskeerklæringen og at mennesker skal kunne velge mellom rett og galt ut ifra kunnskap og erfaringer. I kristendommen finner man de 10. Bud, noe som er regler for hvordan man skal være en god kristen. Et eksempel på de ti bud er; ” du skal ikke bryte ekteskap”. Dette skal man ikke gjøre for ekteskap er et varig og forpliktende partnerskap mellom en mann og en kvinne. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett. Så deres liv er ikke lenger to, men ett. Det som Gud har sammenføyd, skal ikke mennesker skille.
Humanismen legger stor vekt på etikken og på at mennesker selv må stå for konsekvensene hvis de en gang ikke følger fornuften riktig. Humanister mener at mennesket er et vesen som er ansvarlig for sine handlinger. De mener og at mennesket ikke først og fremst skal høre på skole, kirken og staten men at de skal høre på samvittigheten, eller den indre stemmen i hodet. Når mennesket handler ut fra seg selv og sine normer er den eneste gang at mennesket kan bli hold ansvarlig og myndig, hevder humanistene. Humanismen legger vekt på at etiske normer ikke skal føles som en tvangstrøye, men at hver enkelt individ vil bruke fornuften og livserfaringen til å finne det rette valget. Et grunnprinsipp i humanismens etikk er gjensidighetsprinsippet, som ofte blir kalt humanetikkens gylne regel;
”vi skal aldri gjøre noe mot andre som vi ikke vil at andre skal gjøre mot oss”.
Som sagt har de kristne mye flere leveregler og forholde seg til, mens humanistene har ingen bortsett fra egen dømmekraft, ut ifra hva som er humant eller ikke humant. De kristne følger de 10. Bud, mens humanistene følger menneskeerklæringen.
fredag 4. mars 2011
Stikkord - 4. mars
Retorikk og tekstanalyse
Omgrepet retorikk= læren om argumentasjon, læra om påverknad, læra om kommunikasjon
Logos
- Handler om saksinnholdet i en tekst
- Handler om hva den forteller i den faktiske teksten
- Åpen argumentasjon. Viktigste måten å argumentere på
- Det går via fornuften
- Senderen appellerer gjennom fornuften
- Er teksten objektiv?
- Handler teksten bare om fakta?
- Hvilket utvalg av fakta får vi presentert i teksten?
- Er det relevant?
- Er det holdbart?
- Kunne andre fakta eller virkninger vært viktige i denne sammenheng?
Etos
- Etos er avsenderen
- Hvilken troverdighet har senderen?
- Er det sant?
- Er avsenderen en autoritet for området?
- Er avsenderen til å stole på?
- Har avsenderen gode kunnskaper eller erfaringer om saken?
- Hvor har han eventuelt disse kunnskapene eller erfaringene fra?
- Er kildene pålitelige?
Patos
- Handler om følelser
- Hvordan vekker avsenderen følelser hos leseren?
- Handler om det som ligger mellom linjene
- Uttrykksmåtene og kroppsspråk skaper patos mest
- Muntlig kan det skapes gjennom stemmebruk og kroppsspråk
- Metaforer, overdrivelser og retoriske spørsmål
- Å vise følelser er et effektivt middel til å skape følelser hos mottakeren
- Hvordan blir patos utnyttet? Hvilken effekt spiller det?
- Hvordan blir patos utnyttet i valg og utforming av bilder?
Analyse og vurdering av bilde og lyd
- Hva er det bilde av – hva er motivet?
- Hvorfor er dette bildet valgt i denne sammenhengen
- Hva er patoseffekten av bildet, hvilke følelser får det frem?
- Hva forteller bildet om forholdet i teksten?
Å skrive fagartikkel
- Hører til sjangeren sakprosa
- Fokuserer på ett emne, men kan ta opp ulike sider
- Er innformativ, objektiv, logisk og resonerende
- Har et saklig og nøytralt språk
- Har en innledning som presenterer emnet og fanger leseren
- Har en hoveddel som tar opp emnet
- Har en avslutning som oppsummerer
Analyse av annonse
Innleding
- Avsender
- Mottaker
- Formål med annonse
- I hvilket medium og i hva sammenheng har annonsen stått på trykk?
Hoveddel
- Hvordan er layouten
- Hva fungerer som blikkfang i annonsen
- Hvor mye plass tar bildet i annonsen
- Har annonsen en logo og hvor er den plassert?
- Hva slags inntrykk får du av hele annonsen?
Analyse av bilde og teksten
- Hvilken hovedfunksjon har bildet?
- Applelerer bildet først og fremst til logos, patos og etos?
- Hvilke farger er brukt?
- Hvordan er bildet komponert?
- Hvordan appelerer teksten til etos?
- Blir produktet fremstilt som en nyhet?
- Blir det vist til eksperter/kjendiser
- Hvordan appelerer teksten til patos?
- Er det brukt humor?
- Er det brukt retoriske spørsmål?
- Finner du gjenntakelser?
- Er det klare kontraster i annonsen
Vurdering av virkemidler
- Hvordan er samspillet mellom virkemidlene og produktet?
- Hvilken effekt har virkemidlene og hvorfor?
- Kan virkemidlene ha ulik funksjon for ulike målgrupper?
- Vurderer du noen virkemidler som upassende?
ARTIKKELSJANGEREN
Fase 1: Idémyldring
- Tøm deg for tanker
- Lag tankekart
Fase 2: Disposisjon
- Sett opp viktige momenter
- Husk at du kan få viktige idéer mens du leser.
Fase 3: Fra disposisjon til ferdig tekst
Innleding:
- Vekke interesse for leseren
- Forbrede leseren på hva som kommer
- Fange leserens oppmerksomhet
Hoveddel
- Presentere emnet og klargjøre saken
- Presentere momentene/argumentene
- Hold deg til saken og vær saklig
Fase 4: Respons
- Få tilbakemelding fra lærere og medelever
- Lese gjennom teksten
- Se etter feil
Fase 5: Det formelle
- Svarer du på oppgaven?
- Har teksten en klar innleding og avslutning?
- Er teksten delt inn i tydelige avsnitt?
- Er setninger eller avsnitt vanskelige å forstå?
Omgrepet retorikk= læren om argumentasjon, læra om påverknad, læra om kommunikasjon
Logos
- Handler om saksinnholdet i en tekst
- Handler om hva den forteller i den faktiske teksten
- Åpen argumentasjon. Viktigste måten å argumentere på
- Det går via fornuften
- Senderen appellerer gjennom fornuften
- Er teksten objektiv?
- Handler teksten bare om fakta?
- Hvilket utvalg av fakta får vi presentert i teksten?
- Er det relevant?
- Er det holdbart?
- Kunne andre fakta eller virkninger vært viktige i denne sammenheng?
Etos
- Etos er avsenderen
- Hvilken troverdighet har senderen?
- Er det sant?
- Er avsenderen en autoritet for området?
- Er avsenderen til å stole på?
- Har avsenderen gode kunnskaper eller erfaringer om saken?
- Hvor har han eventuelt disse kunnskapene eller erfaringene fra?
- Er kildene pålitelige?
Patos
- Handler om følelser
- Hvordan vekker avsenderen følelser hos leseren?
- Handler om det som ligger mellom linjene
- Uttrykksmåtene og kroppsspråk skaper patos mest
- Muntlig kan det skapes gjennom stemmebruk og kroppsspråk
- Metaforer, overdrivelser og retoriske spørsmål
- Å vise følelser er et effektivt middel til å skape følelser hos mottakeren
- Hvordan blir patos utnyttet? Hvilken effekt spiller det?
- Hvordan blir patos utnyttet i valg og utforming av bilder?
Analyse og vurdering av bilde og lyd
- Hva er det bilde av – hva er motivet?
- Hvorfor er dette bildet valgt i denne sammenhengen
- Hva er patoseffekten av bildet, hvilke følelser får det frem?
- Hva forteller bildet om forholdet i teksten?
Å skrive fagartikkel
- Hører til sjangeren sakprosa
- Fokuserer på ett emne, men kan ta opp ulike sider
- Er innformativ, objektiv, logisk og resonerende
- Har et saklig og nøytralt språk
- Har en innledning som presenterer emnet og fanger leseren
- Har en hoveddel som tar opp emnet
- Har en avslutning som oppsummerer
Analyse av annonse
Innleding
- Avsender
- Mottaker
- Formål med annonse
- I hvilket medium og i hva sammenheng har annonsen stått på trykk?
Hoveddel
- Hvordan er layouten
- Hva fungerer som blikkfang i annonsen
- Hvor mye plass tar bildet i annonsen
- Har annonsen en logo og hvor er den plassert?
- Hva slags inntrykk får du av hele annonsen?
Analyse av bilde og teksten
- Hvilken hovedfunksjon har bildet?
- Applelerer bildet først og fremst til logos, patos og etos?
- Hvilke farger er brukt?
- Hvordan er bildet komponert?
- Hvordan appelerer teksten til etos?
- Blir produktet fremstilt som en nyhet?
- Blir det vist til eksperter/kjendiser
- Hvordan appelerer teksten til patos?
- Er det brukt humor?
- Er det brukt retoriske spørsmål?
- Finner du gjenntakelser?
- Er det klare kontraster i annonsen
Vurdering av virkemidler
- Hvordan er samspillet mellom virkemidlene og produktet?
- Hvilken effekt har virkemidlene og hvorfor?
- Kan virkemidlene ha ulik funksjon for ulike målgrupper?
- Vurderer du noen virkemidler som upassende?
ARTIKKELSJANGEREN
Fase 1: Idémyldring
- Tøm deg for tanker
- Lag tankekart
Fase 2: Disposisjon
- Sett opp viktige momenter
- Husk at du kan få viktige idéer mens du leser.
Fase 3: Fra disposisjon til ferdig tekst
Innleding:
- Vekke interesse for leseren
- Forbrede leseren på hva som kommer
- Fange leserens oppmerksomhet
Hoveddel
- Presentere emnet og klargjøre saken
- Presentere momentene/argumentene
- Hold deg til saken og vær saklig
Fase 4: Respons
- Få tilbakemelding fra lærere og medelever
- Lese gjennom teksten
- Se etter feil
Fase 5: Det formelle
- Svarer du på oppgaven?
- Har teksten en klar innleding og avslutning?
- Er teksten delt inn i tydelige avsnitt?
- Er setninger eller avsnitt vanskelige å forstå?
onsdag 9. februar 2011
Stavanger Domkirke
Domkirka i Stavanger ble bygget i første del av 1100-tallet og er den eldste kirkebygget vi har i Norge. Den er også en av de middelalderdomkirkene som har behold sitt utseende og er den eneste kirka som har vert i bruk siden 1300-tallet. Kirken minner folket fra Stavanger om at det er en gammel by og at det er bønnerom for hele byen og vitner om en helt unik kontinuitet.
Kirka er bygget av stein og er ganske liten utenpå, i forhold hvordan det føltes når man var inni den. Under krypten, noe som er gulvet i midtgangen finner man eldre skilletter fra 1000-tallet. Da ville faktisk folk bli begravet under kirken. Men i ettertid ble disse likene flyttet over til en massegrav ute på sola. En regner 1125 som byggeåret for kirken. Dette er en kirke som er blitt tydelig forandret over tiden, og det kan man se på hvordan stilen forandres på utsiden. I 1272 ble stavanger rammet av en stor brann og måtte fornye et helt nytt kor i øst og nytt våpenhus i vest, og alt ble forandret til gotisk stil. Kirken kan i dag deles inn i tre deler; våpenhuset, skipet og koret.
Gulvet inne i kirken var av jord med gravsteiner på og var en svært populær begravelsesplass for byens befolkning. Når reformasjonen kom til Norge i 1536-37 ble mye av det middelalderske inventaret plyndret og brent. Etter dette kom stavangerrenessansen og skiftet mye av hvordan kriken så ut inni og det ble mer populært med snekkerarbeid som altertavler, prekestoler, stolrader og annet inventar. På disse snekker-arbeidene ble det malt fargerike religiøse motiver og portretter av luthersk ikonografi.
Maleriet av Jørgen Erikson og et par andre fragmenter er de eneste som er igjen fra denne perioden, men kirken har også en rik samling av barokk kunst, som foreksempel prekestolen. Den kjente prekestolen som står i kirken ble laget av Andrew Smith og blir regnet som en av de desiderte hovedverkene i norsk barokk.
Man finner også 5 epitafer som er minnetavler over kjente menn og deres familier som skulle hedres ved å henge i Stavanger domkirke. Dette er ett trekk fra denne tiden, at rike og familier med mye makt hadde behov for å lage sitt ”område” i kirken.
Kirka er bygget av stein og er ganske liten utenpå, i forhold hvordan det føltes når man var inni den. Under krypten, noe som er gulvet i midtgangen finner man eldre skilletter fra 1000-tallet. Da ville faktisk folk bli begravet under kirken. Men i ettertid ble disse likene flyttet over til en massegrav ute på sola. En regner 1125 som byggeåret for kirken. Dette er en kirke som er blitt tydelig forandret over tiden, og det kan man se på hvordan stilen forandres på utsiden. I 1272 ble stavanger rammet av en stor brann og måtte fornye et helt nytt kor i øst og nytt våpenhus i vest, og alt ble forandret til gotisk stil. Kirken kan i dag deles inn i tre deler; våpenhuset, skipet og koret.
Gulvet inne i kirken var av jord med gravsteiner på og var en svært populær begravelsesplass for byens befolkning. Når reformasjonen kom til Norge i 1536-37 ble mye av det middelalderske inventaret plyndret og brent. Etter dette kom stavangerrenessansen og skiftet mye av hvordan kriken så ut inni og det ble mer populært med snekkerarbeid som altertavler, prekestoler, stolrader og annet inventar. På disse snekker-arbeidene ble det malt fargerike religiøse motiver og portretter av luthersk ikonografi.
Maleriet av Jørgen Erikson og et par andre fragmenter er de eneste som er igjen fra denne perioden, men kirken har også en rik samling av barokk kunst, som foreksempel prekestolen. Den kjente prekestolen som står i kirken ble laget av Andrew Smith og blir regnet som en av de desiderte hovedverkene i norsk barokk.
Man finner også 5 epitafer som er minnetavler over kjente menn og deres familier som skulle hedres ved å henge i Stavanger domkirke. Dette er ett trekk fra denne tiden, at rike og familier med mye makt hadde behov for å lage sitt ”område” i kirken.
fredag 7. januar 2011
Rudolf William Nilsen var født den 28. Februar 1901 i Kristiania og ble en veldig kjent norsk dikter. Han var et viktig medlem av partiet, Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund, men etter splittelsen av partiet i 1923 ble han medlem av Norges Kommunistiske Parti hvor han var medlem til han døde. Rudolf Nilsen vokste opp i et arbeiderstrøk i Oslo, og det er her man møter folkene fra diktene hans. Mange av diktene hans er sterkt preget av 20-årstallets klassekamp og han blir ansett som en av de viktigste arbeiderdiktene.
Rudolf Nilsen arbeidet for revolusjonen og gjorde dette for å få en bedre fremtid. Ønsket om og troen om en bedre verden hører hjemme i det moderne prosjektet. Han skrev langt ifra modernistiske dikt og var tvert imot tradisjonell.
Han var gift med skuespillerinnen Ella Signe Quist Kristoffersen, men døde tragisk av tuberkolose i 1929, bare 28 år gammel.
I Storby-natt skriver han om den lange arbeidergaten og jeg tror at temaet i diktet er arbeiderne, fattigdom og industrialiseringen. Når man skal forstå hva han mener må man lese mellom linjene.
http://www.google.no/imgres?imgurl=http://mittsnitt.files.wordpress.com/2010/02/rudolf-nilsen.jpg&imgrefurl=http://mittsnitt.wordpress.com/2010/02/28/ut-pa-tur-3-pa-lyriske-stier/&usg=__4A5oyszvPoaf8Ctiow--neSE2a4=&h=367&w=650&sz=46&hl=no&start=0&zoom=1&tbnid=dAj_4IUCuZu2cM:&tbnh=132&tbnw=233&prev=/images%3Fq%3Drudolf%2Bnilsen%26um%3D1%26hl%3Dno%26safe%3Dactive%26sa%3DN%26biw%3D1280%26bih%3D647%26tbs%3Disch:1&um=1&itbs=1&iact=hc&vpx=135&vpy=110&dur=421&hovh=169&hovw=299&tx=107&ty=127&ei=h9omTdLhCYSs8gPFq_CEBw&oei=h9omTdLhCYSs8gPFq_CEBw&esq=1&page=1&ndsp=20&ved=1t:429,r:0,s:0
Rudolf Nilsen arbeidet for revolusjonen og gjorde dette for å få en bedre fremtid. Ønsket om og troen om en bedre verden hører hjemme i det moderne prosjektet. Han skrev langt ifra modernistiske dikt og var tvert imot tradisjonell.
Han var gift med skuespillerinnen Ella Signe Quist Kristoffersen, men døde tragisk av tuberkolose i 1929, bare 28 år gammel.
I Storby-natt skriver han om den lange arbeidergaten og jeg tror at temaet i diktet er arbeiderne, fattigdom og industrialiseringen. Når man skal forstå hva han mener må man lese mellom linjene.
http://www.google.no/imgres?imgurl=http://mittsnitt.files.wordpress.com/2010/02/rudolf-nilsen.jpg&imgrefurl=http://mittsnitt.wordpress.com/2010/02/28/ut-pa-tur-3-pa-lyriske-stier/&usg=__4A5oyszvPoaf8Ctiow--neSE2a4=&h=367&w=650&sz=46&hl=no&start=0&zoom=1&tbnid=dAj_4IUCuZu2cM:&tbnh=132&tbnw=233&prev=/images%3Fq%3Drudolf%2Bnilsen%26um%3D1%26hl%3Dno%26safe%3Dactive%26sa%3DN%26biw%3D1280%26bih%3D647%26tbs%3Disch:1&um=1&itbs=1&iact=hc&vpx=135&vpy=110&dur=421&hovh=169&hovw=299&tx=107&ty=127&ei=h9omTdLhCYSs8gPFq_CEBw&oei=h9omTdLhCYSs8gPFq_CEBw&esq=1&page=1&ndsp=20&ved=1t:429,r:0,s:0
torsdag 6. januar 2011
1.
Folkefrelsar, til oss kom,
fødd av møy i armodsdom!
Heile verdi undrast på
kvi du soleîs koma må.
2.
Herrens under her me ser,
ved Guds Ande dette skjer.
Livsens ord frå himmerik
vert i kjøt og blod oss lik.
3.
Utan synd han boren er
Som all synd for verdi ber.
Han er både Gud og mann,
alle folk han frelsa kann.
4.
Frå Gud Fader kom han her,
heim til Gud hans vegar ber,
Ned han fór til helheims land,
upp fór til Guds høgre hand.
5.
Du som er Gud Fader lik,
Ver i vanmakt sigerrik!
Med din guddomsvelde kom,
styrk oss i vår armodsdom.
6.
Klårt di krubbe skina kann,
ljoset nytt i natti rann,
naud og natt til ende er,
trui alltid ljoset ser.
7.
Lov og takk, du Herre kjære,
som til verdi komen er!
Fader god og Ande blid,
lov og takk til evig tid!
Det er jomfrufødselen og inkarnasjonstanken som står i sentrum i denne salmen. Med inkarnasjon menes at Gud at tar for som mennesker eller dyr. Noen tegn på inkarnasjon i denne salmen er at en frelser ble født blant menneskene og i menneskeform. Han er både gud og mann. Det kommer også frem at fødselen skjedde i hellig ånd og da ble født i menneske skikkelse. Et annet tegnt var at han tok ansvar for alle verdens synder da han døde på korset men stod da senere opp igjen som en seiersherre. Han ble da altså født som syndens mørke for så senere bli verdens lys. Det kommer også frem at for å bli frelst av Gud må du ha tro til ham.
Folkefrelsar, til oss kom,
fødd av møy i armodsdom!
Heile verdi undrast på
kvi du soleîs koma må.
2.
Herrens under her me ser,
ved Guds Ande dette skjer.
Livsens ord frå himmerik
vert i kjøt og blod oss lik.
3.
Utan synd han boren er
Som all synd for verdi ber.
Han er både Gud og mann,
alle folk han frelsa kann.
4.
Frå Gud Fader kom han her,
heim til Gud hans vegar ber,
Ned han fór til helheims land,
upp fór til Guds høgre hand.
5.
Du som er Gud Fader lik,
Ver i vanmakt sigerrik!
Med din guddomsvelde kom,
styrk oss i vår armodsdom.
6.
Klårt di krubbe skina kann,
ljoset nytt i natti rann,
naud og natt til ende er,
trui alltid ljoset ser.
7.
Lov og takk, du Herre kjære,
som til verdi komen er!
Fader god og Ande blid,
lov og takk til evig tid!
Det er jomfrufødselen og inkarnasjonstanken som står i sentrum i denne salmen. Med inkarnasjon menes at Gud at tar for som mennesker eller dyr. Noen tegn på inkarnasjon i denne salmen er at en frelser ble født blant menneskene og i menneskeform. Han er både gud og mann. Det kommer også frem at fødselen skjedde i hellig ånd og da ble født i menneske skikkelse. Et annet tegnt var at han tok ansvar for alle verdens synder da han døde på korset men stod da senere opp igjen som en seiersherre. Han ble da altså født som syndens mørke for så senere bli verdens lys. Det kommer også frem at for å bli frelst av Gud må du ha tro til ham.
onsdag 5. januar 2011
Abonner på:
Innlegg (Atom)