Religion - Oppgave 2

Humanisme - Virkelighetsforståelsen, menneskesyn og etikk

I vår tid blir ofte ordet humanisme brukt om et ikke religiøst livssyn og da blir det gjerne kalt livssynhumanisme. Humanismen er et livssyn som setter mennesket i sentrum og skal fremheve enkeltes menneskeverd, selvstendighet, ukrenkelig og iboende verdighet. I Norge er dette også kjent som humanetikk. Virkelighetsforståelsen, etikken og mennesketsynet er basert på fornuften, altså ut ifra erfaring, rasjonell og kritisk tenking, empati og måten man behandler mennesker på. Humanismens menneskesyn kommer godt frem i FNs menneskeerklæring;

” Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.”

I denne kan man fort se at i humanismen er det viktig med et fritt menneske og at man lever et fritt liv, mot i foreksempel religioner som Buddhismen og Islam som sier hva du skal gjøre og hvilken tid.

Det som skiller humanismen fra alle andre religioner er virkelighetsforståelsen. Mange andre religioner som kristendommen tror på gud, mens Islam tror på Allah, men det som er så spesielt med humanismen er at det ikke finnes noen guder eller andre overnaturlige krefter, men humanismen understreker verdien av respekt for andre menneskers livssynvalg og toleranse for innholdet i deres livssyn. Livssynhumanismen bygger på en virkelighetsoppfatning som setter mennesket i sentrum, og som konsentrerer seg om den virkeligheten vi kjenner fra fornuften og erfaringen våres. Det vil da si at virkelighetsforståelsen er ikke-religiøs. Man kan også finne to typer humanister innen livssynhumanismen, ateister og agnostikerne. I mellom disse to typene vil man også finne to forskjellige troer. Ateistene mener at det ikke finnes noen gud i det hele tatt, mens agnostikere hevder det ikke går an å få et klart og sikkert svar om det finnes noen gud eller ikke, men tror heller ikke på guddommelig makt. Livssynhumanismen avviser et overnaturlig syn på virkeligheten og forstår seg selv som et ikke-dogmatisk livssyn.

Virkelighetsforståelsen i livssynhumanismen har et naturalistisk tro, hvor alt det ”uforklarlige” har en eller slags naturårsak som har skjedd ved naturprosesser. Dette kommer frem i en erklæring om grunnsetningene i det humanistiske livssynet;

” For det første tror humanismen på en naturalistisk metafysikk eller på en holdning til universet som regner alt slags overnaturlig som myter. Den oppfatter naturen som en helhet av alt som skal til, som et system av materie og energi i stadig forandring og som eksisterer uavhengig av enhver tanke eller bevissthet.”


I kristendommen ser man på mennesker som Guds skaperverk og historien om Adam og Eva kan bekrefte dette. Den handler om Adam og Eva som var de aller første på jorden. De levde og bodde i Edens hage, en hage hvor Gud lot dem bo fredfullt så lenge de ikke spiste frukt av kunnskapets tre. En dag spiste Adam og Eva av dette treet og gikk imot Guds ord og de ble straffet med at Gud ikke lot dem mo i hagen lenger.


Dette viser ett ganske godt syn på hvor stor del av menneskesynet i kristendommen er. I kristendommen er det Gud som er den største og helligste, og ingen mennesker kan overgå han. Mennesker har fått tildelt evnen til å gjøre rette og gale handlinger i livet sitt, og det er noe Gud ikke kan kontrollere. I humanismen har man derimot ingen gud som har gitt menneskene noe evner. Humanistene mener at mennesket blir født som et fritt menneske, med fri vilje og styrken til å ta egne valg. Mennesket er også fritt til å utvikle seg selv og sine evner, både de intellektuelle og de kunstneristiske, skapende evnene.

I kristendommen mener man at mennesket ikke er allmektig og har mest kunnskap av det som lever, mens i humanismen mener man at mennesket er allmektig og har mest kunnskap. Humanistene ser på mennesket som uavhengige, sterke og frie skapninger. De kristne ser også på seg selv som sterke og frie, men er ikke uavhengige på grunn av de har en gud og forholde seg til. Humanister mener at menneskene stammer fra dyr som levde for mange millioner år siden, men kristne mener Gud skapte mennesket. Humanismen og kristendommen har noe likt syn på mennesket fordi begge religionen ser på mennesket som fritt.

Det som særpreger mennesket i forhold til dyrene er fornuften. Det er en tanke som var sentral allerede i Aristoteles’ filosofi, og som også er viktig i humanismens menneskesyn. Humanistene mener at når mennesket bruker sin fornuft på en konstruktiv måte, kan det løse alle slags problemer og at de problemene menneskeligheten står overfor i dag er på grunn av mennesket ikke har brukt fornuften.


I humanismen finner man ikke noe eller noen som sier hvordan man skal leve. De lever etter menneskeerklæringen og at mennesker skal kunne velge mellom rett og galt ut ifra kunnskap og erfaringer. I kristendommen finner man de 10. Bud, noe som er regler for hvordan man skal være en god kristen. Et eksempel på de ti bud er; ” du skal ikke bryte ekteskap”. Dette skal man ikke gjøre for ekteskap er et varig og forpliktende partnerskap mellom en mann og en kvinne. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett. Så deres liv er ikke lenger to, men ett. Det som Gud har sammenføyd, skal ikke mennesker skille.

Humanismen legger stor vekt på etikken og på at mennesker selv må stå for konsekvensene hvis de en gang ikke følger fornuften riktig. Humanister mener at mennesket er et vesen som er ansvarlig for sine handlinger. De mener og at mennesket ikke først og fremst skal høre på skole, kirken og staten men at de skal høre på samvittigheten, eller den indre stemmen i hodet. Når mennesket handler ut fra seg selv og sine normer er den eneste gang at mennesket kan bli hold ansvarlig og myndig, hevder humanistene. Humanismen legger vekt på at etiske normer ikke skal føles som en tvangstrøye, men at hver enkelt individ vil bruke fornuften og livserfaringen til å finne det rette valget. Et grunnprinsipp i humanismens etikk er gjensidighetsprinsippet, som ofte blir kalt humanetikkens gylne regel;

”vi skal aldri gjøre noe mot andre som vi ikke vil at andre skal gjøre mot oss”.


Som sagt har de kristne mye flere leveregler og forholde seg til, mens humanistene har ingen bortsett fra egen dømmekraft, ut ifra hva som er humant eller ikke humant. De kristne følger de 10. Bud, mens humanistene følger menneskeerklæringen.