Buddhismens og dens dimensjoner

Religiøse dimensjoner i buddhismen
Buddhismen er en religion som oppsto for rundt 2500 år siden, og oppstod ved Ganges-elva i det nordlige India. Prinsen Siddharta Gautama, bedre kjent som Buddha, regnes som stifteren av religionen, og buddhismen er oppkalt etter ham.
Han fikk ærestittelen "Buddha" fordi han ifølge buddhismen på et tidspunkt innså hvordan alt henger sammen og fant en metode for å kunne gjøre slutt på lidelsen i tilværelsen og oppnå nirvana, som er en slags indre tilstand, som skal bety å være i fred med seg selv. Buddha er den eneste som har klart det til nå.
Den er i dag verdens 4. største religion med sine 315 millioner tilhengere.

Den rituelle dimensjonen
Buddhismen har tre sentrale ritualer som skal følge deres utvikling i livet.
Disse tar hovedsaklig for seg fødsel, bryllup og død.

Fødselsritualet går ut på at munkene eller nonnene, lager en bønn til den nyfødte, hvor man i disse bønnene ber om et lykkelig liv, og gode egenskaper for den nyfødte. Under ritualet får den nyfødte også et navn som skal være av spesiell betydning.
Et buddhistisk bryllup foregår vanligvis i et buddhistisk kloster, og vielsen er borgerlig. I bryllupet blir gjestene og munkene særvert et måltid, som blir fulgt av lesning av de tre juveler:
Jeg tar min tilflukt i Buddha
Jeg tar min tilflukt til dharma, -læren
Jeg tar min tilflukt til sangha, -munkesamfunnet.

Etter dette lesningen og måltidet binder man en bomullstråd mellom alle gjestene og en Buddhastatue. Dette skal symbolisere samhold. Den eldste munken binder til slutt tråden rundt bruddommens handledd som igjen binder den rundt sin kones handledd. Slik fungerer et buddhistisk bryllup.
Døden for buddhistene er ikke noe de bekymrer seg for, ettersom de tror på gjenfødelsen, som er overgang til en ny kropp. Tiden før døden, er vanlig å tilbringes i et kloster eller hjemme med en nonne eller munk, som kan be for dem. Begravelser skjer sjelden, og krimering er mer vanlig.

Opplevelsesdimensjonen
Den klare "opplevelsesdimensjonen" i Buddhismen må være meditasjon.
Meditasjon er ikke akkurat et ritual, men heller en måte man skal oppnå Nirvana på, altså denne indre tilstanden hvor man har fred med seg selv. I tillegg betraktes det som trening.
Den materielle og estetiske dimensjonen
Da Buddha levde, var det ikke templer slik som i dag. Man gikk på den tiden huler hvor munkene kunne oppholde seg. I dag derimot bor så og si alle munker og nonner i templene eller i et kloster i nærheten. De har fast timeplan, og dagens tre måltider deler opp dagen i forskjellige deler med undervisning, rengjøring, resitasjon av sutraer og studier. Det er også vanlig og feire høytider i templene, som det er mange av i Buddhismen.
Man kan vel nesten si at alt av buddhistisk kunst, omhandler Buddha, enten som statue, i ett maleri eller hva enn det måtte være. Det er rett og slett ikke flere idealer i buddhismen kunstnere eller andre er opptatt av. Buddhismen mener at den materielle verden vi lever i er en illusjon. Den egentlige verden befinner seg utenfor tid og rom. Mye av kunsten peker på akkurat dette, nemlig fordi harmoni er viktig i buddhismen.

Fortellingsdimensjonen
Buddhismen består hovedsaklig av små historier og lange fortellinger, hvor mesteparten av dem handler om å oppnå Nirvana, eller historier om Buddha. Historien om Buddhas liv er sentral, og denne finnes både i skrifter og på bildefortellinger malt på vegger i templer. Tripitaka er et annet eksempel som er tre samlinger av tekster, som foretar disiplin for klosterlivet, Buddhas lære og visdom, og psykologiske og filosofiske emner. Disse tekstene er samlet av munkene.

Læredimensjonen
Virkelighetsoppfatning: De fire edle sannhetene handler om utilfredsheten, dens årsak, dens opphør og den åttedelte veien, som fører til utilfredshetens opphør.
Årsaken er begjær, som består av uvitenhet, grådighet og hat, og som fører til dårlig karma.

Gudstro: Guder finnes, men har ingen relevans for menneskenes frelse.

Synet på det onde: Det onde er en illusjon.

Menneskesyn: Mennesket har ingen guddommelig sjel, alt i mennesket er i forandring hele tiden. Kvinner og menn har samme verdi.

Frelse: Begjæret må overvinnes dersom gjenfødsel skal unngås slik at man kan bli frelst og komme til nirvana.

Historiesyn: Historiesynet er syklisk, verden oppstår og går til grunne mange ganger.

Etiske dimensjonen
Buddhas oppskrift for å oppnå Nirvana er det man kaller "den åttedelte veien".
Det kan sammenlignes med et treningsprogram, hvor alle elementene henger sammen og utgjør en helhet. Man altså ikke kan hoppe over et element og legge det bak seg, og heller gå videre til det neste.
Den åttedelte dimensjonen angår for hele livet. Det deles inn i tre kategorier: innsikt, moral og meditasjon, som var hovedtemaene i Buddhas lære.

Den åttedelte veien deles inn slik :

1 – Rett innsikt. Rett innsikt skal bety at menneskene må forstå sannheten om lidelsen og karma.
2 – Rett beslutning. Det handler om at mennesket skal ha forståelse av de grunnleggende sammenhengene og sannhetene i tilværelsen, som betyr at mennesket må legge bort hat, at man skal være gode mot andre og ha et ikkevold syn til alt levende.
3, 4 og 5 – Rett tale, levevis og handling.
Målet her er at man ikke skal la seg styre av grådigheten og begjæret når man handler. I dette inngår fem forbud, som er hovedlinjene for buddhismens etikk, som er å leve etter Buddhas lære og følge buddhismens fem bud:
-det er ikke lov til å:
-ta liv
-stjele
-misbruke sansene
-lyve
-bruke rusmidler


Et moralsk godt liv er derfor et nødvendig grunnlag for de tre neste stegene på veien til frelse. Et annet viktig begrep er ahisma, (ikke vold).
6 – Rett innsats eller streben. Dette handler om hvordan mennesket kan oppdra seg selv og rense sinnet sitt. Å rense sinnet er viktig, for det er sinnet som er kilden til sorg og glede, lykke og ulykke. Buddhisten må passe sin karma, derfor er dette viktig.
7 – Rett bevissthet. Dette handler om å bli våken og oppmerksom på kroppslige og mentale fenomen. Denne formen for meditasjonsøvelse løser opp det som holder sinnet fanget.
8 – Rett meditasjon. Dette er en annen side ved buddhistisk meditasjon. Det er en form for dyp konsentrasjon som i perioder fører ti en tilstand av lykke og kjærlighet.
Etikken i buddhismen handler om hva som er rett og galt.

Sosial dimensjon

Det firedelte fellesskapet inkluderer leke menn og leke kvinner, munker og nonner.

René Descartes

René Descartes var en stor matematiker og filosof på 1700-tallet. Det franske geniet ble født den 31. Mars 1596 i La Haye en Touraine og døde i Stockholm 11. Februar. Descartes blir noen ganger kalt grunnleggeren av moderne filosofi og den moderne matematikkens far, og blir ofte regnet som en av vestens viktigste tenkere gjennom tidene. I boken grip teksten blir Descartes beskrevet med ordene tvil, fornuft og dualisme. Han hadde stor innflytelse i det moderne vestlige kulturen, men tenkte litt lenger enn det altså synet på hva mennesket er.

Descartes levde i en tid hvor naturvitenskapen som fysikk og matematikk hadde stor fremgang og han ville undersøke matematikkens logikk. Han ville finne ut om man kunne bruke regnemetodene på andre områder der vi søker kunnskap. Descartes begynte å tvile på nesten alt og bestemte seg for å ” Forkaste som absolutt falsk alt det jeg kunne forestille meg den minste tvil om”, han fant ut at det var grunn til å tvile på nesten alt. Bevisene var ofte falske og sansene narret han ofte. Det var bare en ting han var helt sikker på: at han tenker, og det var slik han kom frem til den verdenskjente strofen ” jeg tenker, altså er jeg”. Med dette utgangspunktet begynte han å bygge opp verden igjen, med fornuften. Han mente vi måtte bruke matematikkens metoder når man skulle finne nye kunnskaper og at vi måtte analysere alle spørsmål ned til de enkleste. Vi måtte sette det sammen bit for bit, slik man gjør i matematikken.

Han viste han var et tankevesen eller bevissthetsvesen, men at mennesker har en kropp og rundt oss er det fysiske gjenstander. Og med dette mente han det var to eksistenser; en åndelig og en fysisk. Tankene, følelsene og vår fornuft er åndelige delen, mens smerte er av den fysiske delen. Descartes oppfatning av mennesket var at det var at det bestod av to substanser; ånd og materie, eller også kalt dualisme.


Kilder:
http://no.wikipedia.org
/wiki/Ren%C3%A9_Descartes
http://www.snl.no/Ren%C3%A9_Descartes

Grip Teksten- Dhal, Engelstad, Halvorsen, Jemterud, Torp, Zandjani

Sammensatte tekster

Sammensatte tekster:

Ord og bilder:

- et bilde sier mer en tusen ord
- Med muntlige eller skriftlige viser eller refererer vi til virkeligheten
- Ingen reell eller virkelighet sammenheng mellom de lyd- og bokstavkombinasjonene som et ord består av, og det som ordet viser til.
- Bilde, etterligner virkeligheten.
- Når man hører eller leser ord visualiserer vi det vi ser.
- En tekstkan være – tale, fotografi, kropps-språk, ord, typografi.
- Når to forskjellige leser beskrivelser vil de oppleve beskrivelsene annerledes.

Samspillet i sammensatte tekster:

- Tekstene man leser er en blanding av ord og bilder
- Samspillet mellom ord, musikk og levende bilder.
- Verbalteksten forankrer tolkningen av tegningen.
- Dikt og sangtekst
- Hvis ordene blir utrykket med en illustrasjon blir leserens opplevelse av ordene styrt av dette bilde.
- Når verbalteksten sier noe nytt og annet enn du kan se av bildet snakker vi om avløsning.
- I en musikkvideo kan man si at sangteksten er det primære.

Sammensatte tekster i massemediene:

- mediekonvergens, det vil si at flere medier og funksjoner smelter sammen.
- Faksjon, sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster.
- Interaktivitlet, si din mening og delta i massemediene.
- Hypertekst er ordet vi bruker for å beskrive strukturen i tekstene på verdensveven.
- Bilde og lyd som retoriske virkemidler
- et bilde appellerer til flere sider av oss; følelser, gjenkjennelse og assosiasjoner.
- Miljølyd eller kontentum er lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og den gjør reportasje fra.

Nyheter – den redigerte virkeligheten

- En nyhetssending er en slags speiling av virkeligheten.
- En internasjonal vare
- Vi tror mer på fjernsyn og aviser
- Kommentarstemmen i en nyhetssending forankrer bildene vi ser.

Meldinger

Dialekt

”Chillin @ home”

”halla, sorry ska i borsdag te kompisen min dåJ?”

”ka va det mann?:)”

”Javell, lars her! Greit Erik komme oppom deg å hete busskortet mitt snart?:)”

I den første meldingen er det en blanding av Norsk og Engelsk. I dagens samfunn kan man finne mange eksempler på at det er mange engelske slangord i den stavangerske dialekten. I det første eksempelet brukte jeg ordet ”chillin”, som er et ord for å bare ligge hjemme å ikke gjøre noe som helst stress. ”@ home” beskriver hvor jeg er hen.

I meldingene vi skriver i dag er det vanlig å bruke ”smilyer”, noen fjes på enden av meldingen, det kan man se på eksempel to. Man bruker mye slang ord, som Halla isteden for Hei. Ofte skriver jeg mange av ordene jeg skriver på stavangersk fordi de blir mye kortere enn de er på bokmål, eksempler på dette er ”sorry” istedenfor unnskyld.

Kontrolloppg. s168

1. En nasjonalstat er en stat som er oppbygd omkring en nasjon. Nasjonalstaten er en stat hvor sammensetningen av befolkningen utgjør en ensartet språklig og kulturell gruppe med felles bakgrunn og historie.

2. I Norge er nasjonalmålet og majoritetsmålet det samme språket – norsk. Men i noen tilfeller kan man finne nasjonalspråk i forskjellige varianter.

3. I områder som Afrika kan man finne mange forskjellige språk der er nasjonsmålet gjerne europeiske kolonispråk som engelsk, fransk eller portugisisk. Mens de fleste innbyggerne har et helt annet morsmål.

4. Erobring, innvandring og folkevandringer er grunner til at språket sprer seg til nye områder.

5. Den tyske påvirkningen på det norske språket var ikke avgrenset til bare innlån av gloser; de skandinaviske språkene overtok også en mengde ordlagingselement, som førstestavingene an-, be-, for-, unn- og endinger som -else, -het,/-heit.

6. 1814 og 1905 er de viktigste årstallene på veien mot selvstendighet fordi det var da vi kom ut av den språklige unionen med Danmark.

Sofies Verden

Romantikken var en periode som varte fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet.

Gjennom teksten ”Sofies Verden” blir romantikken beskrevet som en periode hvor slagordene ”følelse”, ”fantasi”, ”opplevelse” og ”lengsel”. Romantikken bærer preg av ”jeg”-dyrkelse fordi det nå ble fritt frem av tilværelsen. De typiske personene fra romantikken var unge menn som var preget av en antiborgerlig livsstilling. Disse personene mente at politiet var fiendene eller spissborgerne.

Et av de viktigste trekken ved romantikken var nettopp naturlengselen og naturmusikken. Og som sagt – den oppstår jo ikke på landet. Romantikken representerte også en reaksjon på opplysningstidens mekaniske univers. Det har vært pekt på at romantikken innebar en renessanse for den gamle kosmosbevisstheten.

I nasjonalromantikken var de spesielt opptatt med folkets historie, folkets språk og i folkets kultur. Folket ble betrakter som en organisme som folder ut sine iboende muligheter – presis som historien og naturen. Språket var en organisme og til og med hele naturen kunne bli betraktet som en organisme.

Nynorsk handlingsreferat

Den første teksta heitar ”Det folk vil ha” og er skrive av Are Kalvø. Teksta handlar om kva folk eigenleg vil ha og kven folket er. Han fortel om kor lei han er av alle politikarane som trur dei veit kva heile folkesetnaden i Noreg vil ha, og at dei i intervju ofte snakker med folk som er elder, og vil ha andre ting enn dei som er yngre. Det eg meiner Kalvø prøver å få fram i denne teksta er at han meiner at det er folkesetnaden som skal avgjere og ikkje politikarane eller andre skal snakke for oss. Synspunktet kjem godt fram i denne teksta via at Are Kalvø ofte repeterer at folk ikkje likar dei folka som blir intervjua eller er med på spørreundersøkelser fordi han meinar de ikkje har peiling.

Den andre teksta heitar “Gjer leksene dine gut”, og den er skrive av Are Kalvø og handlar om kvifor vi alltid utset ting til siste mulighet. Han skriv at ein byrde begynna med leksar eller andre oppgåver i god tid før fristen. Eg meiner at denne teksta går litt ut på korleis ein skal klare overgangen frå ungdom til voksen, eller korleis ein skal klare å utnytte tida vår betre. Synspunktet I denne teksta er at folk må klare å disponere tida si betre, og ikkje vente heilt til siste kvelden. Are Kalvø skriv om dette fordi han meiner at det er viktig å ikkje berre utsetje ting, sånn som ein gjorde med klimamøtet I 2009, for då hadde dei heldt på til langt på natt pga dårleg planlegging.

Den neste teksta heitar “Ikkje Amerika, men Amerika” og er skrevet av forfattaren Kjartan Følgestad. Teksta handlar om kor mykje vanskelegare det er å lære om Sør-Amerika iforhold til å lære om Nord-Amerika. Han skriv at elevane får bruke lengre tid til å lære om Nord-Amerika, I motsetnad til sør. Han meiner dette fordi at Sør- og Mellom-Amerika har mykje meir småland og skilje imellom, medan Nord-Amerika har store og få land. Fløgstad meiner difor at sør- og mellom-Amerika burde hatt høvet til å velje bort “sidemål” i geografi faget. Han vi og ha ein periode kor ein berre tek vekk Sør-Amerika frå verdenskartet og berre jobbar med nord-amerika. Fløgstad skriv denne teksta med mykje ironi og metaforar, blant anna at Sør-Amerika skal representere sidemål, og Nord-Amerika skal vere bokmål.

 

Den neste teksta hander om ei jente som alltid har draumar om å bli ein stjerne og kome på TV og heitar få meg på. Kvar dag når ho går til job går ho og dagdrøymer seg vekk og tenkjer på kva ho skulle sagt viss ho kom på TV. Temaet er kva folk vil bli og kva for draumar dei har. Ho drøymer om å bli sitt av ein/ei spesiell, men det skjer aldri. Eigenleg drøymer ho seg vekk frå sin triste hverdag og tenkjer på korleis ho ville hatt det.

Nygift følar eg er ei tekst som ikkje er så lett og forstå, men har ein lita aning om at det går ut på sjalusi og tillit. Ho finn ein novelle som ho les for ei gammal dame på gamlehjemmet. Novellen som ho les handlar om ein bryllupsreise mellom ein mann og ei dame, og hu får kjensla av at ho har opplevt denne historia. Ho blir litt sjalu og forbant når ho finn ut at dette skal vere mannen, og meiner at mannen må ha treft forfattaren etter dei vart saman. Hun ringar mannen når klokka er berre halv 4 og dette viser at ho er sjalu. 

Den grøne kommoden handlar om to som skal gå i frå kvarandre og skal dele tinga sine, men dei har ein grøn kommode som dei ikkje klåre å avgjere kven som skal få. Dama seier at tilhøvet er slutt, men de einaste mannen bryr seg om der denne kommoden. Eg meiner at denne kommoden skal vere eit minne av desse to, og eg meiner det er difor mannen vil så intens behalde han. Temaet i denne teksta er kva som tyder noko i eit tilhøve og om kven som har ”makta”. 


Klassisismen